Har akkurat kommet hjemom på visit. Har vært i Vassfaret, så i løpet av uken bærer det atter til fjells. Nærmere bestemt Jorunheimen. Hvorfor skriver en så dette?
Det er flere vakre ting en kan oppdage og glede seg over. Lørdagen var jeg på tur ned til Gørrleiksrud. Avtalt med oppsitteren at vi skal ta opp stien langs med vatnet slik at folk kan ta hovedveien innover dalen - STIEN. Etter to seige turer ned til Gørrleiksrud og oppat var det bare å lauge seg i elva. Tok turen opp til Høgfossen og lauga meg der. Det er underlig hvor forfriskende det er å drive på ute heile dagen og så lauge seg i elva. Kjenne vatnet strømme over kroppen og kjøle en ned. Der nede i juvet under Høgfossen kunne jeg samtidig grunne over hvilket arbeid man hadde lagt i elvestykke i tidligere tider. Brøtninga fra Strøn og ut til Sperillen må ha vært en viktig inntektskilde. Det er mye stein og byggverk langs med elva for å styre tømret rette veien. Det er utrolig hva man satte seg fore før i tida!
Den utrolig deilige fornemmelsen av fysisk slitenhet i kroppen og ro som en få når en ligg på brisken. Kun lyset av stearinlys som viser rommet. Ingen biler, fly eller annet som forstyrrer. Eneste sjoet du har er elva som snakker. Det er stryka nedenfor Høgfossen som snakker i natta.
Dette er sjelebot!
