Totalt antall sidevisninger

søndag 3. september 2017

Høsten er i anmarsj

Forrige helg med barnebarn  til Nina og to lånebikkjer på Finnskogen. Hektisk og lite annet gjort. Så det var rom for å gjøre en sak denne helga. Roe ned og stable ved.
Den stablen vi hadde begynt på var for liten i bunn og seg ut. Rundstabler må være store nok i bunn for å bli stabile. Da var det bare å bygge opp, lage luftinger og sikre at det stabilt. Passe høy og ved for en sesong.
Vi hadde laga til et godt foringstre til småfugla. Det var foret opp. Småfugla hadde ikke tømt foringsautomaten så det var god trafikk på treet. Det var mange forskjellige på besøk. De for frem og tilbake. Den ene etter den andre. Spettmeis,toppmeis, granmeis og kjøttmeis. Hvor mange det var vet vi ikke. Det var hvert fall aldri ro i fortreet. Det er hvert fall sikkert at foringsautomaten må fylles jevnlig til vinteren. Den rommer 6- 7 kg solsikkefrø slik at det skulle holdet et par uker av gangen.
Vi rakk jo noe annet også, som å lage Davinci's bro. Byggesett for ulike oppgaver i seminarsammenheng der samarbeider tema.
Det var farger i lyngen, der er derfor jeg skriver at høsten er i anmarsj. Om ikke mye farger så hadde blåbærlyngen kjent på høsten. Hadde ikke vært kaldere enn 2 pluss, dog fargene var i ferd med å endres.
Det var en helg som var god i alle sammenhenger. Det var mulig å sitte ute, gjøre ulike saker ute. Det var rom for fortsatt å bruke shorts, og det er jo godt slik sommeren var. Forrige helg var jo bedre enn sommeren for øvrig og denne helgen var også god og varm.



lørdag 19. august 2017

August og molter

Så var det over to måneder siden jeg har vært inne i Vassfaret. Alt for lenge spør du meg. mitt fotoprosjekt har ikke løpt helt som jeg hadde tenkt. Det har nok handlet om prioritering og vilje til gjennomføring. Det gir uansett et reelt læringsmoment og mulighet for å finne en løsning for å gjøre dette mer helhetlig det kommende året. Det være seg bruk av objektiv, innstillinger, filtre og hva det nå måtte være. Blir å sette seg ned for å gå gjennom og ikke minst se hva som er gjort, hvordan det er gjort osv.
Det får så være å utbrodere her. Da heller å si noe om siste tur innover. Det er jo slik at vi er rimelig godt kjent i nordre del av Vassfaret. August sier molter. Det betø en liten rundreise for å både finne og plukke molter. Hedalen.no viste til at det var godt med molter så det var med forventning at vi dro innover. Vi trives godt uten for mye folk omkring oss. Nå var faktisk koie-naboene der. De skulle ned dagen etter så vi ble for det meste alene uansett.
Tanken var å ta turen oppom fotoplassen, og det ble det ikke noe av, prat med naboene. Slik blir man jo kjent og kan tilpasse oss hverandre. Tross alt andre gangen på 1 år at vi ser dem.
Torsdagen la vi i vei sånn passe tidlig. Jeg hadde sjekket både fotoplassen og elva. Elva var noe større enn vanlig. Det betød at krysningsplassen ved Trytetjernsvelta var delvis under vann. Om en ville kunne en krysse, og med god sannsynlighet for å bli litt våt på beina. Da fikk det heller være og og heller legge turen opp i Suluvasslie. Det e molte der au! Vi juksa oss opp med bilen til veidele mot Slasætra, derfra tok vi beina fatt. Vi har slikt eit myrdrag oppe i lia der vi veit det er molte. Og molte fant vi. Den stod der under grana eller litt mer ute på myra. Pakket godt inn i hamsen sin, enten som kart som ikke viste seg eller raude og runde. Enkelte var nok forgagne, stod der med 1 og 2 kanskje 3 kuler i molta. Planta hadde gitt seg og klarte ikke bære frem meir. Vi saumfor myra der oppe i 8 - 900 moh. Fant omlag en halvliter å ta med seg, kanskje noe mindre, her trengtes en uke med varme i været var den gode konklusjonen. Hva da med myrene lavere i terrenget på hallingsida av dalen?
Vi gjorde vendreis og kjørte opp til Strøsdammen. Derfra la vi veien inn på hallingsida av dalføret. På veien til den ene myra tok vi rasten, før vi sjekket ut den ene og den andre plassen. Den ene godmyra gav lite av seg i år. Nokre bær var å finne, men ikkje noe å skryte ta. Vi endte med drøye liter'n med molte og så var det det som stod at da. Og sannelig etter drøye 6 - 7 timer ute kom vi ned til oss sjølve før regnet satte inn.
Regnet kom i løpet av kveldingen. Det var vått i skogen allerede og våtere blei det. Bekken fra Slasætra - kommer fra myrene sønnafor Slasætra gir et godt mål på hvor bløtt det er i terrenget. Ved kloppen har vi ein stein som blir målet. Er den helt tørr er bekken nærmest en sildre renne. Er den blaut, og du kan trå på ham uten å å få vann på støvlen er det lite vann i terrenget. Om den er under vann, slik han var da vi kom er det bløtt. På torsdann da vi kom ned fra tur nærmet vi oss at tuppen på ham ble klar av bekken, og på fredann var det atter 5 cm som skyllet over tuppen. Da er det vått! Det var nå sånn det var vantet så vi gjorde det vi skulle og dro etter hvert ut. Vi har jo slikt å gjør og føre før vi skal på jobb att etter ferien!



Nokre dager til fra Finnskogen

Det var slik at vi hadde ei uke på Finnskogen før vi var buden i et lag ved Fredrikstad. Og etter det ble det opp igjen og da med et barnebarn. Da var det rom for å ta opp gamle kunster fra den gangen vi lagde barkbåter og andre seilskuter. Det var noe som skulle gjøres sammen med ideen om at det skulle overnattes i telt. Alt til sin tid.
Det å ordne med reale barkbåter var mulig da vi fant noen gode barkstykker i skåla. det ble spikket og justert, lært bort litt om å uthule barkebåter. Det var noe som skulle prøves og så var det skikkelig båt da. Frem med passende trestykke og dertil andre materialer. Lim, stifter, stoff til seil og tau. Så ble det saget, limt og ordnet med det meste og fram kom det en passende båt som kunne seiles fra brygga og mot robåten. Med god sørvest stod vinden bra til. faren for at båtene skulle forsvinne var minimal. Da var det bare å komme seg ned til Skasen og ut på skjæret for sjøsetting. Ble både en og to seilaser den ene dagen.
Så var det det å ligge ute i telt. Det å ha med en 7 åring på tur er lett match. Det ville bli den første faktiske teltovernattingen for henne. Så det var jo litt i spenning hvordan det ville arte seg. Vi fant en teltplass ute på Ølvikodden. Hu var med å bestemte plass sjøl. Skulle ikke være helt inn på hytta. Greit for meg. Telt ble satt opp i fellesskap. Plass til å bål/grill-panne var det og der. Så gikk vi bort i kveldingen. Med sekk, oppblåsbare liggeunderlag og soveposer. Dette gikk strålende, grillen ble fyrt opp og litt furuved ble lagt på. det ble grillet og pratet. Vi fikk med oss abboren som jaget ørkyte i vannoverflaten, og 17 hvitkinngås som dro ut fra Ølvika. Litt ut på kveldsleite så gikk 7-åringen og la seg. Litt urolig, en liten lyskilde innenfor teltduken var greit så ble det rolig. Vi to voksne satt ute og pratet og nøt stillheten.
Så var det vår tur til å ordne oss for natta. Inn i teltet fra hver vår side. Lange kropper som skulle ha av seg litt tøy, og stable seg ned i posen. Det lot seg gjøre og så vekket vi nok 7-åringen ørlite. Så ble det stille igjen. Sjøl lå jeg med hue lavt og beina høyt. En tue som skulle være mjuk, var fast og fin. Lå så hendig og gnog i setemuskulaturen. Snudde meg slik at jeg fikk tua i ryggen i stede, da kunne jeg ligge der som en annen banan for natta.
7-åringen hadde nok ikke sovnet igjen. Lurte på om N var våken. Var litt urolig, litt redd å forstå. Det var jo bjørn i skogen. Hmmm... var denne bjønneruka som var arkivert og plassert på do som kanskje vekket ideene om bjørn i skogen. Hver en lyd som kunne høres var jo minst en bjørn der vi lå. Ulv snakket hun ikke om, selv om det på do under bjønneruka er arkivert en "kabel" fra ulv. Vi hadde snakket om dem begge. Disse lydene som høres så godt når du ligger under åpen himmel eller i telt bar helt inn i barnesinnet. Ikke et eneste filter som tok ned lydene. Utryggheten for det du ikke kunne se ble for sterk, så da var det en liten runde med å kle seg og tusle tilbake til hytta. Gikk i mørket natta tilbake. 7-åringen ønsket å holde i hånde der vi gikk. Ei barnehånd som knuget seg fast i din. Det å gå i mørket i skogen. Snuble i en tue du ikke så, tråkke på en kvist som knakk. Det at det knakk i kvist, under våre føtter fikk 7-åringen til å knuge enda litt bedre i handa.
Så sov vi natta inne likevel. og vi kunne snakke om opplevelsene dagen etter, og jeg fikk lov til å pakke ned telt og hente sakene ute på Ølvikodden, det var jo litt regn i lufta :-)


lørdag 29. juli 2017

Finnskogsdager

Sommerferien var igang, endelig og så kan vi snakke om yr.no været og slikt. Det er ikke noe vi kan endre på så det ble som det ble.
Det å starte ferien på Finnskogen - i ulveland var en grei beslutning. Det er jo slikt som skal gjøres og føres så da førte vi den og. Kan ikke si vi gjorde annet enn å satse på sol de første dagene, og det fikk vi jo også. 
Det var jo vær for mer enn å ligge på brygga så det å sjøsette kanoen på Rotnasjøen ble gjort. Inn gamle Hytjanstorpvegen. Blindvei stod det. Kartet viste at den gikk hele veien rundt. Da kjørte vi den. Litt inn på der var det kjørt på pukk for å utbedre. Greit med bild som er høy under buken. Omtrent ved Rotnadammen lå ei bjørk over vegen og litt lengre framme var vegen gravd over av bekken. Nja, litt sondering og tilrettelegging så ble bjørka kjørt over og bekken passert. Da kunne vi finne en vei ned til Rotnasjøen. Den padlet vi i stadig bedre vær. Ikke noe å klage på det. 
Vi dyppet en sluk i sjøen. Går jo gjedde og abbor der så forventningen var ikke stor. Satte på en droppen sølv og rød, med en gummifisk etter. Hadde ikke tro å den så da var det greit å la den henge etter. Da vi tok bilder av vannliljer og surret rundt ble linen slak, og da vi fikk bevegelse i kanoen så --- satt den i bunn eller? Nja de var akkurat som om den hang i en grein eller noe, jada kjent fra gamle dager, det var nok en gjedde som stod og stanget. Om litt så gav den seg til kjenne. En passe stor på noen og 40 cm. Fikk nå buksert og håndtert denne gjedde saken. Da kunne vi jo krysse av for gjedde også i år da. 
Lengst mot nord i Rotnasjøen tok vi inn i pollen, der fant vi ferskt avgnagd kvist av bever og noen ender lå der inne. Grei plass å ta lunsjen gitt.  Der var det bare å "chille'n" i sola, drikke kaffe og nyte roen de stille skogene gav. Det var mulig å tenke seg om og vite at man var midt i Rotna-reviret. Her kan de rusle ulv forbi, det er jo de som reker forbi ved Skasen og. Spor har vi sett av dem, men ikke snurten av dem. Og folk er så redde for at de er i skogen. Kan ikke si jeg lar meg uroeveldig.
Den neste dagen var værmessig bra for å gå på tur. Det var å pakke en passende sekk og så var det opp i Voller-skogen eller annet sted. I fjor var vi på Skasberget. Vi tok til på vestsida, prøvde oss på bygdevegen og stien til Skaslien. Det er flate åser og lite med utsikt. En og annen gløppe der det er høgd. Stimerkinga er grei, stien er lite brukt. Det blir nesten som i Vassfaret. Merkinga fra Fjellvatnet og til Slasætra er ok, og brukt av Nina og meg. Opplevdes litt slikt her og. Vi gikk nå turen lett og endte på Skaslien. Et gammalt bruk og egentlig en fin beliggenhet. Fint gammalt gult hovedhus. Et rød rundtømmer stabbur, en skåle og ei låve. Skålen så bra ut, vel ett hjørne har glidd ut. Lafteknutene har gått i oppløsning og da er det spørsmål om tid før det siger sammen. Et par vintre med godt om snø så er hjørne knekt ned. Låven så flott ut, der den var gjemt inne blant ny skog. Så kunne du runde hjørnet og se at skogen var i ferd med å ta tilbake denne plassen også. Låvebrua og hele den siden var knekt sammen og rast.
På kveldingen tok vi kanoen ut på Skasen. Det var vindstille og overskyet. Lite med mygg så da kunne en nyte roen av en sein padletur. Det fløt så stilt, støkket to ender, det var alt. Så ikke noe annet. Det skvulpet litt langs med kanoen når vi tok i, ellers fredelig stilt. Kunne sige inn mot sivkanten ved Meldalsbekken, så ringene i vannet etter en gjedde som rømte unna. Vi padlet forbi Villaen og ventet på solnedgangen. Ønsket de gode fargene og spillet i skyene. Det ble ikke de spektakulære fargespille i dag. Sola var dekket av for mye og høye skyer. Uansett en god kveld.
En av kveldingene tok jeg turen bort mot Meldalstjernet. Der hvor beveren bor. Ved bredden av Skasen ligger en beverhytte og de har holdt til i Meldalstjernet. Fulgte bekken opp mot Meldalen. Den gamle beverdammen på eiendommen vår var der fortsatt. Det gamle jorde og myra omkring stod under vann. Virket som om beveren hadde laget en ringdam oppe ved jordet også. Her kan kun ris dyrkes nå. Fulgte med videre inn mot Meldalstjernet. Møtte en ny beverdam i renna inne på myra. Fant og en og annen molte også, ikke de store mengdene, men bær var det. Kom såpas langt inn på at jeg så selve Meldalstjernet. Så stokkene fra beverdammen, den var tatt opp av folk, Sikkert han Sigbjørn som har holdt på, han mente beverne var en "plage" der i tjernet. Rundet rundt, krysset en av grøftene og gikk ut mot bekk og grøftekrysset. Da smalt det i vannet og en stime etter beveren syntes i vannet. Den tok grøfta vekk fra meg. Så da var det bever i teigen, selv om det var lite nygnagd virke.
Nok om det, badevann var det lite av 18 grader i Skasen, Jeg dyppet meg og merket at det var kalt i sjøen i år. Heimmyra gav godt med molte så den må kanskje stelles litt for å gi bær jevnlig. I det hele en grei start på ferien i år.

tirsdag 18. juli 2017

Gutta med på tur

I år var det en litt annerledes tur. I fjor i Jotunheimen, i år tok vi padleårene i bruk, og padlet Telemarkskanalen. Et tre netters opplegg. Vi kunne startet i Dalen, og det ville blitt for langt. Vi startet ved Sandodd og utløpet av Bandak. 
Det var tre dager med sol, regn før og etter. Bra med god timing. Vi startet på kvelden onsdann. Ble kjørt opp med kanoer og ting og tang til Sandodd. Kl 22 satt vi i kanoene og padlet oss rundt Bandaksøy før vi gikk i land på Gulløy. Der tok vi natta. 
Det var en liten enkelt øy å legge seg på. Det var greit å rigge seg for natta. Børris rigget den ene fiskestanga og hadde på fisk der i vika vi lå. 
Morgenen etter ble vi vekket av lett vind. Det tok noe tid før sola rakk over kammen ned til oss. Det ble en god dose kaffe på primus. Ny innkjøpt primus fra Elements- Den virket bra og som så mange av disse gassprimusene har denne og en svakhet. Den var vindutsatt. Trenger en leskjerm for at den skal være god i litt trekk. 
Denne første padledagen ble todelt. Vi somlet oss ned til Kviteseidvatnet. Det var 3 - 4 km og det ble fisket hele veien. Det var så det ble rent morsomt. Vi fikk godt med fisk på høylys dag og med dårlig utvalg av spinnere osv. Før vi gikk ut på vatnet ble det lunsj og rens av fisk. 
Det er noe med å være sammen over tid. Ingen PC'er tilgjengelig. Ok, nett på telefon og håndholdte maskiner. De var ikke noe å bruke hele dagen uansett. Vi hadde nok med å padle. 2 i hver kano. Da blir det tid for å ta en prat med den man sitter i kano med. Det være seg om det som skjer i dagen, det en ser omkring seg eller om det å padle. Tror nok at i kanoen med gutta ble det mye prat om diverse dataspill. Jeg er nok litt mer styrt av hva en kan se omkring seg. Det er likevel noe eget med det å sitte slik sammen i 3 - 4 -5 timer i løpet av en dag. Det er en annen tid med gutta enn å ha dem til middag og så sende dem avgårde med buss eller annet. Det å kunne ha denne tiden der en også bare er stille og har naturen rundt seg gjør også noe med det hele. 
Nå ble det å legge seg 3+1 i telt. Jeg har et ettmannstelt. Nja, telt og telt. Du finner lignende som strandtelt i syden. Mulighet for å lukke døra, og med to gode lufteventiler. Begge spretter opp med litt press mot teltduken. Og ikke minst det er en en-duker. Den var med på Vassfaret-rundt i 2009. Vintertur. Med den lette brisen vi hadde disse dagene var det rene ville gjennomtrekk. Teltet er greit til sitt bruk, og det skal fornyes til noe mer skikkelig.
Det var vind i ryggen da vi padlet. Det gjorde det relativt greit å holde tempoet oppe. Det ble ikke de store bølgene å snakke om, slik at vi unngikk landligge. De krevende padleopplevelsene var det ikke. Og det er i grunn godt. Samtidig ville det gitt enda sterkere opplevelser sammen som vil vist samhold og evne til å stå sammen.
Andre kvelden lå vi mellom Kviteseidvatnet og Flåvatnet. Det var en grei plass og med en enorm mengde av knott. På kvelden hadde vi kanskje den beste dyreopplevelsen. Vi så nok av ender, mest silender og hvitkinngås. Likevel var det denne kveldens opplevelse som var morsomst. Vi var ute for å fiske. Så var det noe som gle i vannet. Det var en kvist som gikk mot land. Så det var noe annet så forsvant dyret og kvisten lå igjen. Det var bever. Så padlet vi oss forbi stedet. Børris var på land et sted der det var en kvisthaug i vannet. Litt innpå var det et høl i bakken. Vi ble ikke helt enige om hva det var. Vi var litt lengre oppe og møtte vinden. Snudde og lot oss drive rundt svingen i elva. Da så vi det igjen. En bever inn mot land. Så enda en. Vi lot oss drive. Et par padle tak. En forsvant under vann. Så kom den opp igjen. Den ene trakk inn mot land og så opp på bredden. Vi gled nærmere. Så slo den i vannet med halen. Den dukket under litt. Jeg registrerte en tredje bever. Den på land kom ruslende ned igjen. kled rolig ut i vannet. Vi var nok ganske nære, for den ene valgte å slå alarm med halen igjen, og den som kom fra land gjorde det samme. Så var alle tre borte. Det var nok et beverhus Børris var innom på land. Vi passerte der bever'ne hadde vært. Så kom beverne frem igjen ovenfor oss nå. Vi lot beverne få fred. Og kameraet lå i leieren, selvfølgelig. Uansett en flott opplevelse og vel så god som å skulle få beverne på minebrikken. Kunne nyte synet og opplevelsen hele veien.
Nedover elva var vi tettere på hverandre. Inn mot slusene var det litt planlegging for å få alt til å gå godt. Vi fikk ikke prøvd å bli sluset med kano. Rutebåtene kom og ville begrense mulighetene. Vi trillet forbi, fikk se slusingen av Henrik Ibsen. 
Det var bare å nyte den siste delen av padlingen med til Telemark Kanalcamping. 




mandag 3. juli 2017

Sommerdag

Sannelig kom sommeren til Østlandet. En skikkelig god sommerdag kom denne helgen. Vi fikk endelig løsrevet oss litt fra alt som her vært å gjøre denne våren. Dro sent på fredagen og inn til Finnskogen. Der var det rolig og stilt. 
Lørdagen var kun fantastisk mht til sol og det at det var blå himmel og kun en lett trekk i været. Vindretningen skiftet stadig slik at været lå i ro. Det gav rom for de små gjøremål og en avslappende dag med kun naturen rundt oss som stimulans. Ikke ekstra med biler, PC'er eller annet tekniske ting. Ingen store plikter, skulle bare osv. Kunne regelrett kople fra og suge til seg alle de små inntrykkene en fikk av naturen rundt seg. 

Det ble å gå frem og tilbake til bommen et par ganger med bikkjene. Langsmed veien var det lite å se. Endel sommerfugler for rundt om, en svart og hvit fluesnapper i en av kassene. Ellers stille i fuglekassene. 
Nede ved Skasen var det mer liv. Det var faktisk mye ender å se. Silanda var en gjenganger. Ellers så vi kvinand og ikke minst endel fiskemåker. Vi talte dem ikke, og det var såpass at jeg merket meg det. Silanda her kom svømmende forbi ca 30 meter fra land. 
Det å få litt fred fra jaget var godt. Ikke det at det var nok, og bare for å minnes om at det er behov for mer pause fra jaget. Helger der en kan komme inn i de langsomme og stiller rom. Det må det bli mer av fra litt før ferien starter. 
Søndann var det tidlig tilbake, kun for å følge opp hageprosjektet, som er i sin siste fase. Nylagt gress trenger vanning på varme dager. 




lørdag 3. juni 2017

Etter snøen og før det spirer


Vassfaret midt mellom vinter og sommer. Siste turen innover var i mars. Siden hadde snøen gått, kommet igjen osv. Påsken var barmark i lavlandet og tja, kanskje snø i høyden. Da ble det annen aktivitet.
Så nå var jeg innover igjen. Det ene var prosjektet mitt. Det andre var å få et avbrekk. Hadde levert materiell til Høyskolen Kristiania og nå var det dags for å lade batteriene.
SÅ var det et spørsmål om de på Søsterhjemmet var der eller ikke. Kom inn litt seint på kvelden. Kunne kjøre helt ned. På veien ned så jeg ei røy ved veien. Ikke første gang jeg har sett den der. Var vel en årsak til at den ruslet der. Kamera i bagasjerommet. Da ble det ikke noe bilder. Ingen andre biler ved parkeringa. Så da var jeg vel alene innover. Raskt ned og så opp til prosjektet. Akkurat passe lys og ikke minst godt med vann i elva.
Vassfaret var i modus mellom vinter og sommer. Ikke et eneste blad var kommet ut, kun svulmende knopper, blader som kunne anes i tuppen av skuddene. Ikke helt innesperret og ikke ute i det fri.
Høgfossen svulmet, Vannet kastet seg ned i renna der hovedløpet går. Vannkastet seg ut der de små renner og fordypninger går slik at vannet kunne kaste seg ned de 20 meterne ned til kulpen under fossen. Langs med elva var det ingen fossekaller å se. Var stille der, fosseduren var det som duret i bakgrunn og som overdøvet det som var av lyder. Selv småfuglene var ikke til å høre gjennom fosseduren.
På kristi himmelfartsdag var det tidlig ut. Kamera og fiskestang og så var det opp langs med elva. Fisket under Støsdammen, i Støen og i Trytetjern. Ikke fisk å kjenne. For tidlig. Isen gikk siste uke.
Hilste på Nøtteliten der langsmed Strøen. Bjørkefinkene holdt sin konsert i bjørkeskogen mellom neset i vest og Trytetjern.
Med den sure nordavinden ble det rast i en liten helling ved Trytetjern. Der var det greit å ligge på reinsskinnet og dorme i antydningen av sol. Den prøvde fortvilet å kjempe seg gjennom skylaget. Uansett godt å dorme.
Bytter objektiv til 150-600 og gikk over Trytetjernsåsen. Ikke dyr eller storfugl å merke. Hørte bokfinken, og fikk et greit bilde av den. Ellers stille. Alle dyr som enten hadde kalvet, valpet eller lå på egg holdt seg i ro. Ville ikke la seg røpe, det jeg som fremmed tråkket gjennom deres verden.
Ved Strøsdammen var det folk å prate med. Og da jeg kom ned til Trytebu var det et turfølge som pauset på plattingen. Slo av en prat før de gikk videre og jeg pakket meg sammen. Jobb på freda'n.