Totalt antall sidevisninger

onsdag 14. februar 2018

Uten et bilde!

Vi er kommet midt ut i uka. Det er tre dager etter helg. Og i helgen var en avgårde på tur. Avhengig av hvordan man da definerer tur. I denne sammenhengen var vi på Finnskogen. Vi var altså ikke hjemme, da er en vel på tur i den vide forstand av begrepet. Om en skulle spesifisert det noe mer så hadde vi kanskje lagt til et ord i fokant av ordet tur, som for eksempel skogtur, fjell tur eller noe annet.
Det var en innledning om noe annet enn det jeg tenkte. Overskriften peker i retning av at helgen ble brukt til alt annet enn fotografering. Vel det ble to bilder med mobilen. Av bålpanna. Det er vel det som indikerer at det ikke ble annen fotografering. Det å være på hytta som barnevakt og bikkjevakt, jo da går tiden til alt annet enn foto.
Det var å ordne med akebakke, ski, bobbane, hoppbakke, fyring av bålpanne så vi kunne grille pølser, lage pølser og steke lapper. Det var å løpe etter, løfte, veilede, leke, spikke, gå opp skiløype og alt mulig annet det handler om når det er småfolk i huset.
På kvelden var det også å ta med bikkjene ut, vandre i mørket bort til bommen, slik at de fikk gjort det de skulle. Å slippe bikkjene helt fri er ikke aktuelt. Vesla som er 50 % elghund, har ofte nesa i vært eller i bakken. Stadig lukter som seiler forbi snuten, de skal trekkes inn og sorteres. Da er det greit at hu er i bånd. Det er jo fort gjort å stikke til skogs etter en lukt. Og i skogen er det ikke bare elg, så da erbånd pålagt bruk.
Med et fit bit ur på armen får du sjekket din aktivitet i løpet av dagen. Kan jo si det slik at det ble full pot på lørdagen og søndagen og, mend fradrag for tiden i bil. En stadig aktivitet fra tidlig morgen, til helg å være, til kveldstid. Så var det å seile inn i drømmeland litt senere ute på kvelden. Jepp, sånn er det når en er på vei inn i rollene som besteforeldre.
Dret blir annerledes aktivitet og en merker at en lever et annet liv enn som småbarnsforeldre. Det er jo slik når barna  er flyttet ut, og lever sine egne liv. De driver sine aktiviteter og vi leve etter en annen rytme. Da blir en slik helg godt annerledes i rytme, aktivitet og opplevelser. Det er jo goder på sine måter.

torsdag 1. februar 2018

Motlyset

Vi var inne på Finnskogen siste helg. Da var været fantastisk  og lett å gå på ski på Skasen. Hardt var det og ikke ideelle klassisk forhold. Skulle gjerne hatt litt is- eller skareklister under. Det var nå det.
Vi var over på vestsiden og der er det noen små øyer. Med knall sol, så var det muligheter for fotografering. Snø, sol gir mye lys og krevende fotoforhold. Da må det vurderes både vinklinger og innstillinger på kamera.
Jeg valgte å bruke aparture "A". Da bestemmer jeg blenderåpningen, og lot kameraet bestemme lukkertiden. Jeg lot ISO innstillingene stå på 100. Velger du ISO 1600 blir kameraet mer lysømfintlig og du kan ta bilder i dunklere lysforhold. Med mye lys må det bli lav ISO. Hvitbalansen hadde jeg satt på sol.
Vinklen jeg valgte var både fra siden og rett motlys. Begge valg bevisst og leg la meg ned på isen. Dette for å få en vinkel der du følger overflaten mot hovedmotivet. Opplevelsen blir helt annerledess enn om du står og får er høyere perspekiv mot motivet. Fra begge vinkler valgte jeg å ha størst mulig brennvidde. Det første bilde med 27 mm. Da fikk jeg med meg mest mulig inn på billedbrikken.
Disse to bildene er med sola inn fra høyre.  Bilde to ble tatt med brennvidde 52 mm. Da fikk jeg hovedmotivet tettere på meg. Lukkertiden ble 1/4000 sekund på det første bilde, og 1/3200 sekund på det andre. Forskjellen kommer av at bilde to har mindre snøflate i seg.
Selv liker jeg best bilde en. Det kommer av at jeg har såpass mye isflate foran hovedmotivet. Det gir mer dybde også fordi åsene bak gir ytterligere dybde i bildet. Bilde 1 har en hake, åsene i bakgrunn er plassert midt i bildet. Det er ikke anbefalt. Det oppveies noe av at trærne på øya rager opp over midtdelingen av bildet.
Motlysbildene er mer krevende. Det første her er tatt med brennvidde på 18 mm. Her fikk jeg mye lys inn og lukkertiden endte på 1/6400 sekund. Det vil gi god skarphet på fokuspunktet og kanskje endel uskarphet utenfor fokuspunktet. Trærne på øya var fokuspunkt. Utfordringen er blant annet at alt som er i skyggen blir nærmest svart. Du vil i ettertid være tvunget til å justere på skygger - lysne dem for å få farger og konturer frem. Her får jeg frem livet i isoverflaten da den var ujevn. At det blir klare skygger der er med på å skape bildet med dybde og liv. Det hadde antagelig blitt dårligere om snøoverflaten hadde vært helt jevn.
Dette siste bilde valgte jeg å bruke brennvidde 38 mm. Jeg flyttet motive nærmere meg. Jeg la også inn noe ekstra ved å sette en manipulert lysåpning på +1 (E+1). Det medførte at lukkertiden endret seg til 1/2000 sekund. Solen og refleksjonen i snøen ble med det over eksponert. Samtidig ble trærne lysere, fargene kom mer frem og ble tydeligere. Jeg har i tillegg skarpet opp bildet og lysnet skyggene noe mer. Solen er blitt en hvit flekk i bildet. Kanskje virker det forstyrrende inn, samtidig er trærne på øya og i bakgrunnen tydligere å se. Dette gjør bildet bedre i mine øyne. Alternativet ville vært at skogen ble mørkere og en svart vegg. Det ville mistet noe av livet i bildet slik jeg bedømmer det.
Har du innspill legg inn sine kommentarer.

Henrik

søndag 7. januar 2018

2018, start på Finnskogen

Året 2017 er historie og nå teller 2018. Tankene om egen fotoside vokser og er i skaping. Ut på tur skal vi og første helgen på året ble på finnskogen.
Det var ganske interessant å se hvordan været hadde vært der på ca 250 moh. Høyere i åsen kunne vi se at trærne hadde snø på fortsatt. Ikke nede ved Skasen. Der var skogen svart. På veien inn er det nå et hardt islag. Her har det vært snø, så mildvær og regn. Skare i skogen og ca 30 - 40 cm med snø. Skasen lå der med ca 5 cm snø på. Ved kontrollborring var det et islag på 4 -5 cm, litt vann så ny is. Totalt ca 40 cm. Sikker is, dog med mildt og regnvær var det lite snø på isen.
Vi inspiserte Grinderholmen fra sjøen, var innom Ølvika og seilte rundt ute på isen. Var også bak i skogen mot riksveien. Der hadde det vært elg. Akkurat som om det er noe å skrive om. Ja, det er tross alt lite elg på Finnskogen ettersom ulvetettheten er ganske høy. Rotna-reviret er "sprengt". Det er to revirhevdende par i nærområdet og ytterligere ett ulvepar. Hva det betyr får vi se. Jeg var nede ved mårfelleoppsettet.
På vei ned fant jeg et spor av hundedyr som skilte seg fra rev. Det var større og langt lengre i stegene. kontrollmåling av spora viste 8*8 cm og en sporlengde på 160 på det meste. Mellom sporsettene var det 250 - 260. Lite trolig rev, kanskje gaupe eller ulv. Ulv bør ha spor på 9 - 11 cm derfor i tvil.
Nå vel, det ble en god helg lell. Mårfella er spent og det gamle åtet var borte. Får se om rakfisk funker.

søndag 17. desember 2017

Egen nettside for foto

Jeg pusler med tanken om å utvide mitt fotoengasjement. Da blir det å lage seg en side der en presenterer sine beste bilder. Da ligger stammen ute på en test. Om det noen innspill til forbedringer og endringer hører jeg gjerne fra deg.

https://henriklorange.smugmug.com/

Henrik

mandag 20. november 2017

Tasle i grensetraktene

Det ble muligheter for 4 nye dager inne på Finnskogen. Fortsatt ferie som skulle tas ut og mulighet til å jakte et par dager. Det ble i Gruset Statskog. 
Det å stå opp til normal tid når man kan sove litt lengre, det er seigt. Og opp måtte man. Det ble litt ekstra tid for å ordne sekk og slikt. Lånte sekken til Børris for å teste ny seg. Den gode gamle grå fra jeg var 15 er moden for utskiftning. En sekk i en alder av 35, får litt minner om bildet av Mikkjel Fønhus med bergansmeisen på vei inn i i skogen. Har en slik sekk hengende i en bod, den får nok en plass på veggen etter hvert. Bergansmeisen ikke den gamle Lillsport jaktsekken. 
Nåja, var det mimring over ditto opplevelser og vilt på sekken eller .....
Kunne nok si mer om det å ha nytt utstyr. Det ene var sekken, det andre var de nye støvlene og ikke minst ny jaktbukse. Her er det mye å ta av sammen med de turene jeg har trasket. 
Kan nå si at både torsdagen og fredagen ble det 5 - 6 timer ute. Torsdagen med lett snø i skogen, tørt og -10. Det var så det beit litt i nesa, fuglen satt forskjellig. Orrfuglen i flokk i toppen av trærne, gjerne i åpent terreng. Ikke klarte jeg å åle meg over en hogstflate på 100 meter. Det var bare å la dem reise der de dro. Storfuglen satt i typisk gammelskog, variert med furu og gran. De satt lurt til og slik at jeg ikke fikk en eneste skuddmulighet. Uansett ble torsdagen en fin dag. 
Fredagen ble annerledes. Mildvær og regn kom på kvelden, alt var blitt vått, snøen nesten borte og veien var som en eneste kjelkebane. Is i hjulspora og litt styresnø på utsiden. Hadde tenkt meg ned mellom veien og Rotnasjøen. Så begynte jeg inn under Hytjanstorpet, så seg jeg langsomt oppover og så var jeg på Mårhellaskjæret. Da jeg brak opp over kanten, vinden dro godt i furu og graner. Da lettet en røy fra topp. Ikke sjanse i havet på den. Litt etter i et felt med gran, og barmark under dukket opp en vinterhvit hare. Et lite øyeblikk og så var den borte. Så den igjen et par ganger. Skulle se tålmodighet kunne betale seg. Litt lengre inne lettet to storfugl fra topp igjen. Den ene klarte jeg å skyte etter uten at det gav resultat. Det ble nok bak, i all hast. Rundet ei myr og kom inn i granskog lignende den jag hadde sett hare i. Et lite bløtt drag rammet inn området og så smatt det ut en hare igjen. Der i litt stor skog ble det god skuddmulighet. Andreskuddet gikk rett i treleggen, og selv om jeg var inne i svingen. Gjorde en u-sving og søkte inn mot der haran hadde løpt inn. Jeg lirket meg opp gjennom det bløte draget. Mindre graner og mer bjørk. Så smatt haran ut igjen. Det gav ny mulighet og klart skuddtegn. Den ble borte og så løp jeg etter. Så der satt den og trykket mellom to små graner. Jeg kunne gå bort og gripe den og sikre en rask avlivning. -- en intens opplevelse -- det å overliste haren og lykkes etter flere dager i skogen. 
Lunsjen ble på Grusetsætra. Ett rom, en ovn, to benker og et bord. Enkel standard, og nå var det greit med litt varme i ovnen. 
Lørdagen var i Søndre Voller skog. Da hadde kulda kommet igjen og restsnøen var blitt hard. Nina og jeg bråkte som en trikk der vi gikk. Liten mulighet til å komme innpå vilt en slik dag. Vi kunne ikke jakte der inne så vi var på ren tur. Var innom Skriviltjern, før vi var over til Rundhaugen og så over Kalvberget til Gjeddetjern. En god mils tur som vi gikk på underkant av 2 timer. Da ble det lunsj på hytte med bålpanna på plattingen og utsyn over Skasen.

Nå støvla, de nye hadde jeg fått brukt 9 dager denne høsten. Det var å bytte ut de gamle "hunterne" til "myrdrag". Litt annerledes lest og ett nummer mindre. Da ble de langt mer faste om foten. SÅ var det hvor var det nå de klemmer og gnager. De gamle lagde en mekanisk betennelse og gnagsår over vristen. Ellers var de ikke ille de gamle. De nye hadde ikke gnaginga der. Det var helt passende for min lest. Litt smalere ved foten slik at de ikke gav den samme "ballsalen" om tærne. Høyre fot klemmer litt om hælen. Ikke gnagsår bare at den klemmer. Der den gnager er ved øverste hempe på snøringa. På innsiden slik at jeg får et lite gnagsår der oppe på leggen. Her blir det noe å jobbe med  :-)
Uttestingen av sekk gav et meget enkelt svar. 40 liters sekk er et minimum. Blir slikt når du drar med deg et speilreflekskamera, litt ved, kaffekjele osv. Det var plass i den gamle sekken og, men det handler om bærekomfort og egnethet. Det å ha en smalere sekk med brystreim og magebelte var bra. Magebelte sammen med patronbelte var ikke helt løsningen. Dag to uten magebelte, Da ble sekken "slingrete" med hare på sekken. Her er et og annet å tenke gjennom før valg.




søndag 5. november 2017

Etter høst kommer vinter

Med restferie i beholdningen ble det 4 dager i ulveland, eller Finnskogen som det heter. Arbeid i trre dager og så kunne en pakke bilen og la jobb være jobb. Det var i grunn godt.
Det å komme opp til hytte som var lunken, låse seg inn og ordne det som skulle ordnes før dagen etter. Det var å stå opp ganske tidlig for det skulle noe lengre inn for å jakte.
Det er noe med det å være aleine og ikke skulle være hektet opp i andre. Det å kunne stå opp, lese noe, gjøre små ting du tenker du skulle gjøre, klargjøre for tur i eget eller gjerne passende tempo. Det er noe eget. Den friheten det er å ikke måtte forholde seg til at andre har forventninger til det ene eller det andre. Du kan bare la deg styre av dine egne forventninger. Enkelte kan kanskje kalle det egne indre fengsler. Det å la kun egne krav til seg selv styre rekkefølgen på hva du gjør. Så er det jo et spørsmål hva er det som lager dine egne krav og forventninger til deg selv. Det kan være så mangt, det blir fort en sosiologisk og psykologisk analyse av hva som påvirker en. Du kan sikkert kjenne på fornemmelsen av at: "jeg burde...." eller "noen mener jeg skulle ...." osv. Det er der vi får på oss krav og forventninger fra andre som vi kanskje lager til oss selv. Mertons "generaliserte andre" er der stadig og legger krav på deg til hva du tenker at andre mener at du burde gjøre, og så er det bare din egen måte å lage krav til deg selv. Kanskje er det krav og forventninger som er noe du mestrer, g om du ikke mestrer det så blir det en annen sak.
Det er i dette spennet vi er i i arbeidslivet. De kravene du setter til seg selv og hvilke du føler på at blir stilt til deg fra leder og organisasjonen du jobber i. Det å kunne kople fra dette, slik at du kun er ute på din egen lille reise i noen dager er en frihet en må nyte.
 Foringstreet vi har er en interessant liten sak. Du verden så mye småfugler vi har samlet omkring hytta etter at vi lagde den. Det å ha en skikkelig foringsautomat som varer er et gode. Så Erik og jeg dro ned søndag, Da var foringsautomaten full. Det tilsvarer 5 -6 kg solsikkefrø. Jeg kom opp onsdag kveld. Da var den tom....... Ja, tom! ganske enkelt helt fantastisk hvor mye frø som går med. Spettmeisen setter seg på kanten og "strør" om seg med frø den ikke vil ha. Granmeis, dompap, kjøttmeis, toppmeis er frem og tilbake i stadig henting av frø. Skulle tro at det under var en haug av tomme skall. Det var det ikke, nærmest renset. I løpet av de fire dagene gikk det med ca 10 kg solsikkefrø, nøtteskrika, flaggspetten var innom i foringstreet og selv en skjor var der. Her blir det en jobb med å sikre foring med jevne og ujevne mellomrom.
Etter høst kommer vinter! Ja, det er jo slik, og i år også. Det var meldt om snø på tirsdagen. Da jeg kom på onsdagskvelden var det litt rester etter slaps og snø langs veien. Da jeg kjørte innover mot Hytjanstorp var det økende mengde med snø i terrenget. Da ble det vel en god test av ny jaktbukse. Det var en dag med antydning til blå himmel og med melding om tåke hele dagen. Juhuu, ..... tåke på Finnskogen er det samme som å gå i ring og rote med retning osv. Du får et terreng som er uten konturer, ingen sol å styre etter. Alt er avhengig av deg selv. Da var det greit å ha et minikompass i sekken. Bruker ikke kompass til vanlig. Anskaffet et par minikompass til å ha i sekkene. De måler 3 x 4 cm. Kun for å sikre seg selv og ikke noe utstyr for å lære bort bruken av kart og kompass.
Nåja, det kom ikke i bruk denne dagen. Været var greit frem til lunsj. Å gå i tidlig vinterskog, snø fra barmark til midt på leggen, antydning til blautsnø til skare. interessant å se hvor fugl nå satt. Ikke så enkelt og jo høyere opp jeg kom dess mer skare ble det. Jeg gikk i trakter det det satt fugl for fire uker siden, og i dag var de ikke å se. Først etter lunsj var det noe å mene noe om. For det første hadde orrfugl og storfugl vært på veien nede ved Bjørsjøtorpet. I skogen videre innover var det interessant fugleterreng. Tåka pakket seg omkring i skogen så det var sikt omkring 100 meter. Ikke alltid lett å se over åpne myrer. Så i all enkelhet så var det en 5 - 10 orrfugl som lettet på 85 meters hold på ei myr. Etter det var det igjen stille. Inntil jeg kom til veien. hadde egentlig gitt meg for dagen. Ned til bilen gikk jeg på veien, kom rundt en sving og der i andre enden av sletta stod tiuren midt i veien, 85 meter igjen og borte var den.
Dagen etter var det klarvær. Da var det å prøve seg i en annen del av terrenget, gikk inn fra nordsiden. Med kuldegrader på natta var skaren skarp og du kommer ikke innpå fugl når du bråker som majorstutrikken. I en skogsbilvei var det spor av et hundedyr. Revespor hadde jeg sett. Her var sporlengden for lang til å være rev, men sporene var ikke mer enn 6 -7 cm breie, vanskelig å måle lengden på dem. Antagelig en ensom ulv som hadde trekt forbi. Jeg endte med en skuddsjanse på storfugl i løpet av dagen. Og det var my rar industriskog jeg var innom. Der var det lite med fugl, selv om jeg i dag var bort i 7 - 8 fugl i løpet av dagen. Kan tenkes at jeg nå etter hvert har fått et inntryk av hvor jeg kan klare å finne fugl i terrenget.
Lørdann ble også en tur ut med Nina som rævdilter. Da valgte vi lavlandet og sikret oss områder uten snø. Da også i et område der jeg hadde sett orrfugl fra bilen. Ikke det at det hjalp oss denne dagen, så ikke fjøra, og fint vær var det da hvertfall :-) Det er jo viktig å ta med seg det gode.
På søndann ble det til å gjøre små og store gjøremål omkring hytta. Må se til det siste mot vinterklargjøring. Sjekket takrenner nedløpsrør, og det endte med å skru ned et nedløpsrør da det var dønn tett. Tjåka fullt av barnåler, et annet hadde fullt gav røtter i bortføringsrører for vannet. Greit å ha ryddet unna det. Da vi dro var nok hytta klar for vinter og ja, foringsautomaten var fylt opp til randen.

torsdag 26. oktober 2017

I gamle trakter og ny skog

Det er lenge siden jeg jaktet på Kongsvinger-sida. Denne jakthelga (20-22.10) ble det det. Har jakta i de traktene for leeenge siden. Sjekket hytteboka, faktisk var det i 1988, 29 år det er store forandringer i skogen det.
Eirik og jeg fikk avtalt at vi gikk vest av Skasen første dagen og i Sæterberget andre dagen. Vest av Skasen hadde Nina og jeg gått i, på blåmerket sti, i sommer. Nesten så en kunne tenke seg å være kjent. Vel det var vi ikke. Skogen har forandret seg siden sist fatter og jeg jaktet der. Skogen var annerledes og vi var bedt om å gå i ytterkant av terrenget. Dette for å ikke støkke elgen ut av terrenget. Torgersrud fortalte at det var lite elg i skogen.
Vi støtte på fugl ved Nattneset, og ellers ganske lite. Det var ved Nattneset vi hadde kontakt med både orrfugl og storfugl. Det var godt og litt kjedelig at fuglen klarte å lure oss. De fire orrfuglene som satt tett ved veien rett etter Nattneset var de vi var nærmest en skuddsjanse.
I løpet av dagen så vi 11 fugl til sammen.
Vi var innom Torgersrud på vei hjem. Fruen fortalte om sitt måte med ulven og at de hadde revirmarkerende ulv i området. Det er ikke Rotnaulven. Den ene markeringen var nede i hagen, mellom huset og Skasen. Jan Petter fortalte at ulven hadde tatt en elg i sommer ved Morttjernet. De opplever at det er for tett med ulv og at det er så lite elg i skogen at ulven vil flytte på seg. Da er ulvesonen for liten. Det er nå ulverevir på begge sider av Skasen. Ikke rart at vi ikke ser elg mer, i fjor hadde Torgersrud sett 6 elg under elgjakta og skutt 3.
Vi fikk en græselig trivelig stund ved bålpanna før vi gikk inn og ordnet oss middag.
Dagen etter var vi i Sæterberget, startet ved Ormtjern. Vi vandret i åpen furuskog, så gikk vi i blandingsskog og i ren granskog før vi endte nede i furuskog som var tynnet og stelt for videre vekst. Det gav veldig forskjellig mulighet for å treffe på fugl. Det blåste kraftig og det gjorde det vanskelig å fange opp fuglen da den lettet. Vi støkket 5 storfugl fra kvist etter lunsjen. Lunsjen hadde vi på Gapahuken, utsikten mot øst. Fantastisk utsikt mot Sverige.