Totalt antall sidevisninger

mandag 20. november 2017

Tasle i grensetraktene

Det ble muligheter for 4 nye dager inne på Finnskogen. Fortsatt ferie som skulle tas ut og mulighet til å jakte et par dager. Det ble i Gruset Statskog. 
Det å stå opp til normal tid når man kan sove litt lengre, det er seigt. Og opp måtte man. Det ble litt ekstra tid for å ordne sekk og slikt. Lånte sekken til Børris for å teste ny seg. Den gode gamle grå fra jeg var 15 er moden for utskiftning. En sekk i en alder av 35, får litt minner om bildet av Mikkjel Fønhus med bergansmeisen på vei inn i i skogen. Har en slik sekk hengende i en bod, den får nok en plass på veggen etter hvert. Bergansmeisen ikke den gamle Lillsport jaktsekken. 
Nåja, var det mimring over ditto opplevelser og vilt på sekken eller .....
Kunne nok si mer om det å ha nytt utstyr. Det ene var sekken, det andre var de nye støvlene og ikke minst ny jaktbukse. Her er det mye å ta av sammen med de turene jeg har trasket. 
Kan nå si at både torsdagen og fredagen ble det 5 - 6 timer ute. Torsdagen med lett snø i skogen, tørt og -10. Det var så det beit litt i nesa, fuglen satt forskjellig. Orrfuglen i flokk i toppen av trærne, gjerne i åpent terreng. Ikke klarte jeg å åle meg over en hogstflate på 100 meter. Det var bare å la dem reise der de dro. Storfuglen satt i typisk gammelskog, variert med furu og gran. De satt lurt til og slik at jeg ikke fikk en eneste skuddmulighet. Uansett ble torsdagen en fin dag. 
Fredagen ble annerledes. Mildvær og regn kom på kvelden, alt var blitt vått, snøen nesten borte og veien var som en eneste kjelkebane. Is i hjulspora og litt styresnø på utsiden. Hadde tenkt meg ned mellom veien og Rotnasjøen. Så begynte jeg inn under Hytjanstorpet, så seg jeg langsomt oppover og så var jeg på Mårhellaskjæret. Da jeg brak opp over kanten, vinden dro godt i furu og graner. Da lettet en røy fra topp. Ikke sjanse i havet på den. Litt etter i et felt med gran, og barmark under dukket opp en vinterhvit hare. Et lite øyeblikk og så var den borte. Så den igjen et par ganger. Skulle se tålmodighet kunne betale seg. Litt lengre inne lettet to storfugl fra topp igjen. Den ene klarte jeg å skyte etter uten at det gav resultat. Det ble nok bak, i all hast. Rundet ei myr og kom inn i granskog lignende den jag hadde sett hare i. Et lite bløtt drag rammet inn området og så smatt det ut en hare igjen. Der i litt stor skog ble det god skuddmulighet. Andreskuddet gikk rett i treleggen, og selv om jeg var inne i svingen. Gjorde en u-sving og søkte inn mot der haran hadde løpt inn. Jeg lirket meg opp gjennom det bløte draget. Mindre graner og mer bjørk. Så smatt haran ut igjen. Det gav ny mulighet og klart skuddtegn. Den ble borte og så løp jeg etter. Så der satt den og trykket mellom to små graner. Jeg kunne gå bort og gripe den og sikre en rask avlivning. -- en intens opplevelse -- det å overliste haren og lykkes etter flere dager i skogen. 
Lunsjen ble på Grusetsætra. Ett rom, en ovn, to benker og et bord. Enkel standard, og nå var det greit med litt varme i ovnen. 
Lørdagen var i Søndre Voller skog. Da hadde kulda kommet igjen og restsnøen var blitt hard. Nina og jeg bråkte som en trikk der vi gikk. Liten mulighet til å komme innpå vilt en slik dag. Vi kunne ikke jakte der inne så vi var på ren tur. Var innom Skriviltjern, før vi var over til Rundhaugen og så over Kalvberget til Gjeddetjern. En god mils tur som vi gikk på underkant av 2 timer. Da ble det lunsj på hytte med bålpanna på plattingen og utsyn over Skasen.

Nå støvla, de nye hadde jeg fått brukt 9 dager denne høsten. Det var å bytte ut de gamle "hunterne" til "myrdrag". Litt annerledes lest og ett nummer mindre. Da ble de langt mer faste om foten. SÅ var det hvor var det nå de klemmer og gnager. De gamle lagde en mekanisk betennelse og gnagsår over vristen. Ellers var de ikke ille de gamle. De nye hadde ikke gnaginga der. Det var helt passende for min lest. Litt smalere ved foten slik at de ikke gav den samme "ballsalen" om tærne. Høyre fot klemmer litt om hælen. Ikke gnagsår bare at den klemmer. Der den gnager er ved øverste hempe på snøringa. På innsiden slik at jeg får et lite gnagsår der oppe på leggen. Her blir det noe å jobbe med  :-)
Uttestingen av sekk gav et meget enkelt svar. 40 liters sekk er et minimum. Blir slikt når du drar med deg et speilreflekskamera, litt ved, kaffekjele osv. Det var plass i den gamle sekken og, men det handler om bærekomfort og egnethet. Det å ha en smalere sekk med brystreim og magebelte var bra. Magebelte sammen med patronbelte var ikke helt løsningen. Dag to uten magebelte, Da ble sekken "slingrete" med hare på sekken. Her er et og annet å tenke gjennom før valg.




søndag 5. november 2017

Etter høst kommer vinter

Med restferie i beholdningen ble det 4 dager i ulveland, eller Finnskogen som det heter. Arbeid i trre dager og så kunne en pakke bilen og la jobb være jobb. Det var i grunn godt.
Det å komme opp til hytte som var lunken, låse seg inn og ordne det som skulle ordnes før dagen etter. Det var å stå opp ganske tidlig for det skulle noe lengre inn for å jakte.
Det er noe med det å være aleine og ikke skulle være hektet opp i andre. Det å kunne stå opp, lese noe, gjøre små ting du tenker du skulle gjøre, klargjøre for tur i eget eller gjerne passende tempo. Det er noe eget. Den friheten det er å ikke måtte forholde seg til at andre har forventninger til det ene eller det andre. Du kan bare la deg styre av dine egne forventninger. Enkelte kan kanskje kalle det egne indre fengsler. Det å la kun egne krav til seg selv styre rekkefølgen på hva du gjør. Så er det jo et spørsmål hva er det som lager dine egne krav og forventninger til deg selv. Det kan være så mangt, det blir fort en sosiologisk og psykologisk analyse av hva som påvirker en. Du kan sikkert kjenne på fornemmelsen av at: "jeg burde...." eller "noen mener jeg skulle ...." osv. Det er der vi får på oss krav og forventninger fra andre som vi kanskje lager til oss selv. Mertons "generaliserte andre" er der stadig og legger krav på deg til hva du tenker at andre mener at du burde gjøre, og så er det bare din egen måte å lage krav til deg selv. Kanskje er det krav og forventninger som er noe du mestrer, g om du ikke mestrer det så blir det en annen sak.
Det er i dette spennet vi er i i arbeidslivet. De kravene du setter til seg selv og hvilke du føler på at blir stilt til deg fra leder og organisasjonen du jobber i. Det å kunne kople fra dette, slik at du kun er ute på din egen lille reise i noen dager er en frihet en må nyte.
 Foringstreet vi har er en interessant liten sak. Du verden så mye småfugler vi har samlet omkring hytta etter at vi lagde den. Det å ha en skikkelig foringsautomat som varer er et gode. Så Erik og jeg dro ned søndag, Da var foringsautomaten full. Det tilsvarer 5 -6 kg solsikkefrø. Jeg kom opp onsdag kveld. Da var den tom....... Ja, tom! ganske enkelt helt fantastisk hvor mye frø som går med. Spettmeisen setter seg på kanten og "strør" om seg med frø den ikke vil ha. Granmeis, dompap, kjøttmeis, toppmeis er frem og tilbake i stadig henting av frø. Skulle tro at det under var en haug av tomme skall. Det var det ikke, nærmest renset. I løpet av de fire dagene gikk det med ca 10 kg solsikkefrø, nøtteskrika, flaggspetten var innom i foringstreet og selv en skjor var der. Her blir det en jobb med å sikre foring med jevne og ujevne mellomrom.
Etter høst kommer vinter! Ja, det er jo slik, og i år også. Det var meldt om snø på tirsdagen. Da jeg kom på onsdagskvelden var det litt rester etter slaps og snø langs veien. Da jeg kjørte innover mot Hytjanstorp var det økende mengde med snø i terrenget. Da ble det vel en god test av ny jaktbukse. Det var en dag med antydning til blå himmel og med melding om tåke hele dagen. Juhuu, ..... tåke på Finnskogen er det samme som å gå i ring og rote med retning osv. Du får et terreng som er uten konturer, ingen sol å styre etter. Alt er avhengig av deg selv. Da var det greit å ha et minikompass i sekken. Bruker ikke kompass til vanlig. Anskaffet et par minikompass til å ha i sekkene. De måler 3 x 4 cm. Kun for å sikre seg selv og ikke noe utstyr for å lære bort bruken av kart og kompass.
Nåja, det kom ikke i bruk denne dagen. Været var greit frem til lunsj. Å gå i tidlig vinterskog, snø fra barmark til midt på leggen, antydning til blautsnø til skare. interessant å se hvor fugl nå satt. Ikke så enkelt og jo høyere opp jeg kom dess mer skare ble det. Jeg gikk i trakter det det satt fugl for fire uker siden, og i dag var de ikke å se. Først etter lunsj var det noe å mene noe om. For det første hadde orrfugl og storfugl vært på veien nede ved Bjørsjøtorpet. I skogen videre innover var det interessant fugleterreng. Tåka pakket seg omkring i skogen så det var sikt omkring 100 meter. Ikke alltid lett å se over åpne myrer. Så i all enkelhet så var det en 5 - 10 orrfugl som lettet på 85 meters hold på ei myr. Etter det var det igjen stille. Inntil jeg kom til veien. hadde egentlig gitt meg for dagen. Ned til bilen gikk jeg på veien, kom rundt en sving og der i andre enden av sletta stod tiuren midt i veien, 85 meter igjen og borte var den.
Dagen etter var det klarvær. Da var det å prøve seg i en annen del av terrenget, gikk inn fra nordsiden. Med kuldegrader på natta var skaren skarp og du kommer ikke innpå fugl når du bråker som majorstutrikken. I en skogsbilvei var det spor av et hundedyr. Revespor hadde jeg sett. Her var sporlengden for lang til å være rev, men sporene var ikke mer enn 6 -7 cm breie, vanskelig å måle lengden på dem. Antagelig en ensom ulv som hadde trekt forbi. Jeg endte med en skuddsjanse på storfugl i løpet av dagen. Og det var my rar industriskog jeg var innom. Der var det lite med fugl, selv om jeg i dag var bort i 7 - 8 fugl i løpet av dagen. Kan tenkes at jeg nå etter hvert har fått et inntryk av hvor jeg kan klare å finne fugl i terrenget.
Lørdann ble også en tur ut med Nina som rævdilter. Da valgte vi lavlandet og sikret oss områder uten snø. Da også i et område der jeg hadde sett orrfugl fra bilen. Ikke det at det hjalp oss denne dagen, så ikke fjøra, og fint vær var det da hvertfall :-) Det er jo viktig å ta med seg det gode.
På søndann ble det til å gjøre små og store gjøremål omkring hytta. Må se til det siste mot vinterklargjøring. Sjekket takrenner nedløpsrør, og det endte med å skru ned et nedløpsrør da det var dønn tett. Tjåka fullt av barnåler, et annet hadde fullt gav røtter i bortføringsrører for vannet. Greit å ha ryddet unna det. Da vi dro var nok hytta klar for vinter og ja, foringsautomaten var fylt opp til randen.

torsdag 26. oktober 2017

I gamle trakter og ny skog

Det er lenge siden jeg jaktet på Kongsvinger-sida. Denne jakthelga (20-22.10) ble det det. Har jakta i de traktene for leeenge siden. Sjekket hytteboka, faktisk var det i 1988, 29 år det er store forandringer i skogen det.
Eirik og jeg fikk avtalt at vi gikk vest av Skasen første dagen og i Sæterberget andre dagen. Vest av Skasen hadde Nina og jeg gått i, på blåmerket sti, i sommer. Nesten så en kunne tenke seg å være kjent. Vel det var vi ikke. Skogen har forandret seg siden sist fatter og jeg jaktet der. Skogen var annerledes og vi var bedt om å gå i ytterkant av terrenget. Dette for å ikke støkke elgen ut av terrenget. Torgersrud fortalte at det var lite elg i skogen.
Vi støtte på fugl ved Nattneset, og ellers ganske lite. Det var ved Nattneset vi hadde kontakt med både orrfugl og storfugl. Det var godt og litt kjedelig at fuglen klarte å lure oss. De fire orrfuglene som satt tett ved veien rett etter Nattneset var de vi var nærmest en skuddsjanse.
I løpet av dagen så vi 11 fugl til sammen.
Vi var innom Torgersrud på vei hjem. Fruen fortalte om sitt måte med ulven og at de hadde revirmarkerende ulv i området. Det er ikke Rotnaulven. Den ene markeringen var nede i hagen, mellom huset og Skasen. Jan Petter fortalte at ulven hadde tatt en elg i sommer ved Morttjernet. De opplever at det er for tett med ulv og at det er så lite elg i skogen at ulven vil flytte på seg. Da er ulvesonen for liten. Det er nå ulverevir på begge sider av Skasen. Ikke rart at vi ikke ser elg mer, i fjor hadde Torgersrud sett 6 elg under elgjakta og skutt 3.
Vi fikk en græselig trivelig stund ved bålpanna før vi gikk inn og ordnet oss middag.
Dagen etter var vi i Sæterberget, startet ved Ormtjern. Vi vandret i åpen furuskog, så gikk vi i blandingsskog og i ren granskog før vi endte nede i furuskog som var tynnet og stelt for videre vekst. Det gav veldig forskjellig mulighet for å treffe på fugl. Det blåste kraftig og det gjorde det vanskelig å fange opp fuglen da den lettet. Vi støkket 5 storfugl fra kvist etter lunsjen. Lunsjen hadde vi på Gapahuken, utsikten mot øst. Fantastisk utsikt mot Sverige.


tirsdag 24. oktober 2017

Skasberget rundt

Vi var kommet til midten av oktober. Det var en passende helg uten noen andre aktiviteter så da kunne vi ta en rolig helg på Finnskogen. Etter ditto ordning for golfklubben kom vi drøyt 2 timer etter skjemaet avgårde. Det var ikke snakk om noe ekstra denne kvelden, Vi rakk Nytt på Nytt og pizza til den.
14.
Vi startet dagen sånn passelig, Vi var enige om å dra opp i Skasenden å gå derifra inn mot Sollia. Før vi pakket sekken så var det litt fiksing for golfklubben. Så var det avgårde og opp til Skasenden. Der ble bilen parkert og så startet vi på blåmerket rute. Det var mest å følge veien opp i Skasberget. Den blåmerkede ruten gikk innimellom inne på noen gamle stier/veier. Men for det meste gikk det oppover på veien. Skogen stod om oss på den måten jeg etter hvert kaller industriskog. Hogstflater som er beplantet. Der skogen er i lik alder, samme sort og har stått tett. Det blir tynnet og da er monokulturen etter hvert fullkommen. Granlegger bare for kvist. Det er 2 - 3 meter mellom treleggene. Det er så tett at grana har kun døde kvister nederst. De blir mest som furulegger, bare gran. Grana daner så et ganske tett tak som ikke slipper ned lys. Sikt lang fremover og ingen underskog. Det er mose som vokser under denne skogen. Kjedelig skog og da med mangelfull biotoper for mange dyr. 
Nå vi møtte noen elgjegere som hadde bikkja oppe i Skasberget. Sjølv trakk vi innover åsene og fant stien inn mot Sollia. Der inne var det en god gammal finneplass. Antar at det var en finneplass i sin tid. De fleste bygningene sto godt bevart. Kanskje hovedhuset som hadde mest slitasje. Skåler og buer var i beste velgående. Det er godt slike steder holdes i hevd. Det kunne vært greit å fått fatt i ei slik skåle til Lyngstua.
Vi gikk videre, tok stien mot Dølsjøtorpet. Ikke at vi hadde tenkt oss dit, bare slik at vi kom til Søndre Dølsjøen. Der kunne vi raste og strekke oss i lyngen. Det ble en god bålplass og kaffe i kjelen. Da er live godt når sola varmer en og en venter på kaffe fra kjelen.
Det ble både kaffe, matpakke og noe fra muleposen. Alt slikt høre med på tur og er godt for å lade opp energilagrene til videre tur. Det å unne seg å ligge i lyngen og trekke pusten, kanskje slumre er viktig for ved og vel. Samtidig går tida så sakte da. Sakte tid, fremfor jaget........
Nå vi skulle vel heim og. Skulle turen gå i samme rute tilbake eller skulle vi strekke oss litt lengre og gå rundt. Det ble det siste.
Vi gikk opp til veien og fulgte den til der stikrysset tilbake til Sollia. Der fulgte vi gjerdet langs den gamle åkeren. og så dukket vi inn i skogen. Vi fulgte langs kanten av en gammel hogstflate og så var det inn i skogen. Vi kom inn på tjernet nedom Sollia og videre ned til veien. På myra atmed tjernet støkket vi en røy. SÅ kom vi ut på vei, fulgte den nedover og kom til Lønhaguen. Kunne ikke se så mye til den der vi gikk, tok til høyre i krysset. Så rettet vegen seg opp og gikk mot Skasberget. Om det var 3 eller 4 km rett fram så var det hvert fall litt bølger på vegen så den var ikke et monster å gå. Har løpt Haslemostrekka, 9 km rett og flat vei. Her gikk det opp og ned så det ble med variasjon. Kom til Halvors Tårnet. Opp i det var det fint, og skogen dekket for utsynet. Da ble det noe betre lengre framme der hogstflata åpnet opp. Så var det videre ned til der Finnevegen kommer fra Svullrya. Der går det og opp til Skasberget. Skilt til Skasenden med 5 km. Derfra var det kun sti, der de gamle finnene hadde tråkket spor ned til bygda Kirkenær. Det var opp og ned på Skasberget over til Skytresætra. Derfra gikk stien godt nedover, over Bratteberget og helt ned til Skasen. På både Skytresætra og Bratteberget hadde det bodd folk i sin tid.
De siste km kjente vi i beina. Litt møre i låra til å ta i mot vekta i de siste bakkene ned mot Skasen. Greit det når du har 20 km i beina.
15.
Dette ble en litt roligere dag. Grått og stilt, 8 - 9 grader. Var meldt at regnet skulle komme. Det var greit det. Jeg var en tur ute på Ølvikødden. Henta inn en av stokkene som lå der. Så ble det til å skjæra til en krakk i stokken. Godkjent som forsøkskanin. Litt for smal i stokken til at den ble så god som han kunne. Da er det erfaring med det og så kan neste bli betre. Må bare finne en passende furu å felle.



onsdag 18. oktober 2017

Grønsennfjorden rundt og litt til

Det er i de dager at høsten kommer, da er jegerne litt rastløse og så kommer de seg ut i og får gått av seg rastløsheten. Mikkjel Fønhus sa det vel vel så godt:

"For jaktas skyld går mannen fra gård og grunn, mens for kjærligheten går han fra sans og samling" fra Der villmarka suser.

Nå det er alltids rom for det ene og det andre. Det ble tre av oss i år, ingen kort for all småvilt, kun for orrfugl. Andre del av jakta omkring 23. september. Det var vel ikke helt som ønsket, og endringen kom av omlegging til kortkjøp gjennom Inatur. Får se hva dette betyr i fremtiden. 
Eirik og Bjørn skulle komme fredann. Jeg dro torsdann. Da ble det en dag med jakt aleine i kjent terreng. Eirik forklarte hvor nøkkelen lå. Jeg kom opp i mørket i øllev-tida, fram med hodelykta og inn til nøkkelplassen. Der lå det da ingen nøkkel. Leita hele nøkkelplassen rundt. SMS til Eirik, to sekund og han var på tråden. Lette meir og da dukka nykkelen upp. Han hadde gjømt seg og ikke lett å finne. Det var den følelsen, stå der inne uten nykkel! Det roa seg jo og inn kom jeg i kald hytte. 4 grader inne og ute, det ble ikke varmt med det første, fyra godt opp i klebersteinsommen. I løpet av natta blei det å karre seg ut og legge i meir. Da var det rimelig temperatur på morran. 
Så var det ut etter frokost. Ble runden omkring Grønsennfjorden. Først gjennom orrelia mot nord så over mot vest og så sydetter langs med vatnet. Det var vått i terrenget, vatn over alt. Borka var vår etter kort tid. Støvla var tette, og vatnen seg inn i borka, ned i hosoene og landet i støvla. Der blei deg godt og vått etter hvert. Kan si støvla var tette hvert fall. Støkka en fugl i orrelia, og på andre sida støkket jeg fler. En halvveis sjanse gav meg en skuddløsning, vel rusten jaktform. Det var såpass med vatn i terrenget at jeg valgte å gå den lange runden. Å krysse elva mellom Grønsennfjorden og Nestevaten var ikke interessant. Tanken var å gå om Movatnet. Ved Strø snakka jeg med to damer, Hu ene skulle padle på Movatnet og fikk vite at det var en klopp over elva mellom Nestevatn og Movatn. Da blei det en gange mellom vatna, på en tange med hus på ene sida og bjørkeskau på andre sida. Jeg valgte bjørkeskauen og støkka tre orrfugl på den betan bort til elva. 
Der ble det lunsjbål og kaffe. 
Ruta etter gikk over brua og på nedsida av Fiksusmyra mot Jaslangen, Støkket tre orrfugl på undersiden av Fiksusmyrene. Og derfra ble det stille. Krysset myra og på oversiden mellomveien og myra. Gikk i terreng der det kun og og burde være fugl. 
Støkket totalt 11 fugl den dagen. Hytta ble varm til Bjørn og Eirik kom opp. Varmen slo godt inn da klebersteinen ble varm. 
Dagen etter la vi turen mot Jaslangen og i retur. Max, den welch springer spanielen, var meg og gjorde hva den kunne med å søke etter fugl. Ikke langt fra grenda var det litt mer fart i bikkja, teken til at det hadde sittet fugl der. Bikkja var oppom meg ved Bjørn. Da støkket jeg ut ei orrhøne, den dro rett fra, ett bomskudd og så falt alle brikkene på plass, skudd to gikk og høna klappet sammen der foran. 
Det var noe med følelsen av å være i gang igjen. 
Videre bortover i lia var det en fuglekjenning til, og det var det eneste. En ellers rolig dag i skogen. Ved Jaslangen kom vi oss ned til Movatnet der vi rastet. Opp til grenda igjen hadde vi ikke en fuglekjenning. Bjørn støkket en mår. Første gang jeg har sett mår i frifart i skogen. Det var en artig opplevelse, samtidig en påminnelse om at rypebestanden holdes nede av jakt og smårovviltet. 
Kvelden ble hyggelig med Ellen og Ivar. Startet der nede med en fordrink før vi gikk opp til oss og lagde middag til hele hurven. Det ble en god og lang kveld. 
Dagen etter, søndann gav oss gråvær og kjedelig regn. Det ble til at alt av bukser og støvler igjen ble fylt med vann. Vi jaktet oss gjennom de liene vi kunne. Ikke så mye som en fjær å se. Det ble en passe lang dag. Vi sikret oss å få båten i naustet før dagen var omme og at vi låste og dro. 

søndag 15. oktober 2017

I midten av september

Det var en helg der Nina, skulle være borte. Da ble det litt spontant reorganisert helg, med en tur til Finnskogen. Ordnet meg med et jaktkort på Gruset Statsskog.
Lørdagen ble i nærområdet. Jaktkortet gjeldt kun søndagen. Så da ble det en liten runde omkring hytta, og så med kameraet opp i Vollerskogen. Det var verdt å ta seg en tur opp og tenke både foto og om det var noe å se i årene.

Krysset opp ved Skrivilvegen, over rovviltgjerdet, så gikk jeg mot øst. Holdt meg der det var stor blandingsskog. Var ikke så interessert i monokulturen i plantefelter eller der furuleggene står på rekke og rad. Gikk der i de lavere partiene før jeg dro meg oppover i skogen. Ikke mye å registrere. Kom opp til 90-graderen på Skrivilvegen. Der holdt jeg meg mellom vegen og en hogstflate. Litt fuktig drag der, renner bekk der inni mellom. Og sannelig så ble jeg var av et hode og en hals, så lettet tre orrer, litt lengre oppe gikk det opp to til. Sannelig et kull og det var godt å se at skogen igjen har fugl å by på. 
Så ikke noe mer den dagen. Luftet hagla med å skyte på noen leirduer. Kan ikke si man var inne i flytsonen.

17.09
Dette var en dag da jeg skulle ut i nytt terreng på jakt etter skogsfuglen. Litt rusten i gamet etter å ha rævdiltet med fotoapparatet noe år. Inn til Gruset Statsskog. Oppe i gryningen, og ute før det var godt lys. Parkerte bilen før 7 og begynte langs veien mot syd. Inn i noe krattskog langs med en bekk. I det jeg skulle prøve å krysse den så lettet en ørrhøne. I god ubalanse var det bare å se den reise. Det ble noe usikker søken etter terreng å gå i. Mye planteskog der jeg startet. Endte på toppen av Haugsberget. Da jeg stod der så hørte jeg en låt fra sydøst. Et ul, så ett til. Klokka var så vidt kvart over åtte. Jeg stod der og hørte på hylekoret. Det lød som ulv for meg. Det var langt lengre ul enn for 14 dager siden. Det var kanskje tre - fire som vekslet på å holde det gående.
Derfra gikk jeg på ryggen nordover. Krysset litt hit og dit, støkket ført en så en annen, skjøt etter en som gikk fra topp. Støkket på ny 3 som satt under meg og utenfor skudd mulighet. Da jeg var kommet over Styggdalsberget og ned til Svarttjern hadde jeg vært i kontakt med 11 fugl. Det var en god start på denne jakthøsten.
Etter lunsj ble det kryssing opp i Mårhellaskjæra. Inn i gammalskog med fuktige drag. Støkket en tiur jeg kunne ane, Så en orrhane. Alt på langt hold. Fant en passende fuktig droge å følge. SÅ lettet en ny tiur. Hørte det på bruset i fjæra og bråket. Den var bak endel bush, så kom den i en liten glenne, borte bak noen trær igjen og framme i en mindre glenne. Jeg holdt igjen skuddene, skulle kanskje ikke det, men en deilig opplevelse. På vei ned mot vegen ved Hytjanstorpet var det en ny tiur som ble støkket.
Deilig mange opplevelser og med trøtte bein etter 8 timer i skogen. Ingen fugl på sekken, og med mange gode øyeblikk der ute.
Og ny støvla gnog på ett bestemt punkt på leggen som det seg hør og bør med nye støvler.

Stille i skogen?

Forrige innlegg var i starten på september. Hmm.... så har det vært stille etter det, akkurat som om man ikke har vært på tur.
Det handler nok om spennet mellom den travle hverdag og tid. Tid er noe som kommer sa afrikanerne tidligere. Tiden går sier vi ofte i vesten. Hva som er rett kan man jo diskutere. Det er jo et interessant lite perspektiv på at tiden kommer. Den tiden som er her og nå er du i og det som har gått er passert og uforanderlig. Det som skjedde det skjedde. Eneste som kan endres er din egen oppfatning av hvordan du ser på det som skjedde.
Vel skal nok bruke litt tid å finne frem til det som har skjedd på Finnskogen, Vestre Slidre, Skasberget rundt og litt til. Det får komme litt pø om pø.