Før snøen kommer!

Vi kom innover på fredaskveld. Temperaturen hadde sunket fra 7 - 8 grader til -1. Det var barmark over alt. Stjernene lyste på himmelen. Månen var ikke å se. Det var en antydning av vinterkulde i lufta.

På lørdann rann sola og lyste opp Gorbuflagin. Oransje til gul og tilslutt helt opplyst. Kulda krøp ikke under -1 i løpet av natta. Turen nedover langs med elva var lett å gå. Vi tok oss tid til å se, ta noen bilder og undre oss over naturen.

Enkelte steder var det bløtt, andre steder hadde frosten festet grepet. Vi fløt oppe på den stive myra. Andre steder brast hinnen og vi søkk ned i mosen. Ikkje langt, bare litt, for uten om det hølet N traff. Beinet forsvant til ned på midten av låret.

Fargene var blasse innover. Ingen skapre kontraster eller lysende punkter. Fargene varierte i lysbrunt, brunt, grått, mørke grønne farger og noen rødlige blader og lyng. Enkelte steder lå rimet i skyggen. Der sola tok tak ble rimet til dugg. Det var vått i lyngen og glimtet som små krystaller i motlyset. I vikene i Suluvatnet er isen i ferd med å feste grepet. I løpet av dagen mister det sin kraft, men har meldt sin anmarsj. Det var kun en tynn tynn hinne som hadde lagt seg. Det var varmen og vind som jaget isen vekk. Det skal ikke mange dagene med kuldegrader til før isen legger seg. I myrer med stillestående vatn har den laget vintrens ishinne.

Lite dyr å se. En enslig kvinand var igjen ved Suluvatnet. Nede ved Øvre Grunntjern var to svaner på mellomlanding. Det var to sky svaner. Ønsket lang avstand til oss og de padlet seg over mot midten av tjennet. De var klart ingen "brød-svaner" i fra en park.

Det var stille i Vassfaret. Nesten ikke en låt, du hørte elvesjoet, men ellers var det stilt. Svakt sus av vinden kanskje, men ikke mer. Fredelig og gir deg kontekt med deg selv igjen. Kan forberede seg på de neste uker og måneder. Rette blikket fremover og se inn mot en annerledes periode.

Haust i fjellet

Det ble en helg med en undelig ro. Roen kan tilskrives en blanding av mange forhold. Vi kom inn på fredann. Da var det bare å rydde seg inn. Sist vi var inne i Vassfaret lakket vi oss ut. Registrerte at på høyre siden av døra hadde det vært dyr som hadde tatt seg inn via dørkarmen. Det er hulrom der som er fylt med glava. Lørdann kunne jeg starte tidlig. Kunne med god samvittighet lage meg kaffi og ta pennen fatt. Skulle skrivast ferdig fra føre helgeskøttet. Før frokost var siste borde på benken også tilpasset og festet. Det var den delen av jobben. Deretter var det bare å lakke benken ferdig.

Vi hadde en enkelt plan for dagen. Det var å ta turen over Strøslifjell. Det er en grei tur og B hadde hatt et ønske om det i hele år. Strøselvi var liten og vi kunne krysse ved Øvre. Der var det folk så vi fikk en hyggelig prat før vi tok fatt i turen. Det gikk lett opp til veien. Varmt var det. og lettelser i antrekket. 1. oktober og å bestige Strøslifjell i kun shorts er spesielt. Det var bare fantastisk varmt og godt. Vi begnte på veien og så fikk vi helgens virkelig gode naturopplevelse. En halvannet åring av en elg kom opp på veien. Vi hadde værdraget mot oss. Den kom først mot oss før ho dro over veien og ble borte i skogen. En vakker og veldig god oppleving. S skritta opp 20 meter til der ho stod. Den karammelen kan vi leve lenge på.

Så var det å kjenne på motene i Fesalskaret, og videre opp til Strøsli. Det er godt å gå der, vindstille, varmt og vi kunne ta leie der det passet oss. Vi tok leie vest om stortjennet og videre opp til toppen. Der kunne vi nyte utsikten til fossen ved Benterud, Sandvika og ned gjennom vassfardalen. Vi ramla ned omtrent samme leie som vi tok opp. Resten av dagen gikk med til å stable om veden og lage til en sperre det det vesle dyret hadde karra seg inn. I kjeleskapet fann vi ei delvis oppspist mus og møkk etter røyskatta. De på Øvra hadde fått rasert matskapet sitt. Sperra ble godt etablert den kvelden. Søndann ble brukt til mer ved og å lage til enda flere sperrer for røyskatta.

Hva var nå denne roa? Ikke noen som masa om noe som skulle gjerast eller nås. Gutta ordna faste oppgaver og ingen masing. Det var kanskje noe av det skjønne ved situasjonen. Fravær av mas og fått satt en sperre for anna uro. Kanskje en god sinnsro som er kommet!

I kjente trakter!

Så bar det til fjells igjen. Denne gangen til Vestre Slidre. Det var for å kunne få noen dager med jakt der en har jaktet de siste 15 - 20 åra. Vi har sett gode, middels og dårlige år med fugl i de traktene. Det har vært stablit lav bestand av rype. Det har ikke hindret oss i å rangle rundt i fjellene.

I år fikk vi beskjed om at det var satt en total kvote pr kort. En begrensning med mulighet til å trekke seg fra jakta der i Vestre Slidre. B, E og jeg ville ha disse dagene sammen. Kvote eller ikke. Det er tiden sammen, morgenstunden, lunsjpausen, småpraten eller de dype samtalene som teller. Jaktutbytte er ikke det viktigste, men muligheten til å ramle fritt rundt i fjellet.

Jeg kunne ikke komme fri fra jobb før onsdann. Rett fra jobb og til fjells. God velkomst da en kom fram. Godt å stå på trammen, kjenne den kjølige høstlufta og suge til seg synet av stjernehimmelen. Kjenne at vi er små der vi står i fjellh

eimen.E hadde skutt rype før på dagen og vi snakket fort om hvor turene hadde gått, hvor vi skulle gå, hva de hadde sett osv.

Jeg foreslo Gilafjell. nevnt den tidligere og så ble det. Alltid sett og skutt fugl der. Interessant fjell og ikke minst mye fjell. Masser av stein og ur. Det er bratt og kronglete.

Vi stiger i terrenget, kommer opp under urene. Og vi opplever som tidligere ryper! Først et par, deretter to nye. Vi kommer så over et kull med fem. Så to ny ryper litt mer oppe i ura. Vi hadde skutt kvoten i løpet av den dagen. Mange gode opplevelser i godt lag.

Dagen etter ble rypesafari. Da opp i Bukono og Gråkampen. Ille bra!. Der var vi borte i minst to om ikke tre kull. Og det sent i jakta i andre periode. Trivelig å ha slik på netthinnen. 13 ryper letter på skuddavstand. Brer seg ut, hvite vinger som virrer fort,  med Grønsennknippa i bakgrunn og som så stiger opp mot ura i Gråkampen.

Gode dager med noen dype samtale med B og E. Godt og gir gode minner for perioden som kommer!

3 gode dager i fjellet!

Høsten er kommet. Bjørkene er bare i fjellet. Kun noen rogner og osper som gir farger. Lyng og andre lavplanter setter og farger. Høyt opp er det lav, noe myng og rypebær. Sistnevnte setter farger med sine knallrøde blader. Vakkere er de.

Høsten har brakt oss opp i fjellet. Gutta har blitt jegere og da hører fjellet med. Vi endte i Fådalen. Stedet er bedre kjent under navnet Savalen. Vi ligger på 800 meter og fjellpartiene går opp mot 1.500 meter.

Skogen er preget av furuer og bjørk. Grana er nærmest fraværende. Enkelte rogn og osp finner du. Ikkje mye av dem, men nokon. Lette å sjå no. Eneste med bladverket på. Ospa gul, rogna grønn. Kommer du opp over tregrensa blir reinlaven dominerende. Du har lyng, einer, vier og fjellbjørk. Endel bærlyng finner du. Men fjella blir hvitaktige av laven. Det gir et særegent uttrykk i fjellet. Laven henger så vidt fast i underlaget. Det gjør det sleipt å gå i perioder. Det skiller seg fra de strøka jeg vanlig vis ferdes. Der er det mer lyng og lave planter frem til steinen tar over. Det er også fjell som strekker seg opp til 1.500 meter.

Det ble tre gode dager. Lange dager i fjellet. Oppe i otta, oppe før kl sju om morran. Første dagen var vi ute litt før åtte. Dagen startet i tåke. Vi fikk se at det klarnet, tåka kom og gikk, trollske landskap kom og gikk, frem til sola smeltet tåka.

Vi vandret i sol på jakt etter de hvit vingede rypene. Ser ikke noe til dem, vel gutta ser et kull. Vi finner det igjen og har noen gode opplevelser med rypene, men fugl på sekk blir det ikke. Senere på dagen kommer vi over to ryper som satt sammen. B gikk opp en rev, vi så rein og minst en tiur og en røy. Noen uidentifiserte hønsefugler og. Selv lemmen var ute. Vi kunne talt dem, det hadde blitt fler enn ryper. Dagen ble lang i fjellet med over 10 timer ute.

Dagen etter ble de skogstur. Vi skulle lete etter storfuglen. Vi gikk i skogen vest for Savalen. Vi oppdaga en flokk rauskjor. En orre letter foran oss. Ingen skuddsjanse eller? Trua på flere opplevelser kom med det. Og så gikk timene og meterne. Først ved lunsj kom gutta over en røy. Den forlot plassen med en god buske mellom seg og jegere. Etter lunsj var vi bort i et rypekull i myrkanten. Mot slutten av dagen hadde vi oppe 3 prrfugl, hvorav to haner. Godt med noen observasjoner på sluten av dagen!

Så kom siste dagen. Gøtt at det ikke hadde regnet noe noen av dagene. Ikke denne dagen heller. Da skulle vi opp til Rødalshøa. Vi fikk leie opp fra vegen. Opp lia med furuer og bjørk. Skulle tru det var livlaga for storfugl. Men antagelig for glissent og klart vinterhabitat. Vi seg langsomt opp til tregrensa. Vi fortsatte innover. Her så vi langt mer folk og jegere enn der vi hadde gått før. Det hjalp nå lite. Ikke en fugl å se. Vi var mange steder, ikkje på noen topp. Skulle tru at det var en og annen som satt i liene. Eneste vi så var ett par krikender. På tur ned mot tregrensa i en bratte kom endelig en rype til syne. En enslig en. Letter mellom B og meg. Gutta kunne skutt, men hele opplevelsen er over før de er klare. Å glemme en sikring hindrer hvert fall skudd! Ned gjennom furu/bjørke lia kommer vi over to røyer og en hare observeres.

Tre gode dager går til ende, sammen med 2 sønner. Undelig godt. Ikke mas og ikke forelder - barn. mer en likeverdig situasjon. Kanskje som en mentor for ferske jegere, samtidig med at de er nysgjerrige og kunnskapsrike. Berikende å være slik sammen meg sønner i en høst med nok utfordringer!

Over bekken etter molte!

Kom inn i passe tid! Det var i åtte - halv ni tiden på kvelden. Stilt i skogen. En og annen småfugl plystret borte i lauvtrea. Bekken sislet forsiktig under kloppen, Strøselvi susa litt lengre borte. Ikke så grov i målet som sist vi var inne. En deilig ro kom inn over kroppen. En uke i jobb etter ferie var tilbakelagt. Likevel så godt å sette seg ned høre på stillheta.

Morgondagen skulle benyttas te å legge mer golv og å gå etter molte. Har en egen moltemyr som får stå i fred. Avtale med Rugg om å høste av den! Det ble kveld tidlig og faktisk en tidlig morgen på lørdann. Det var bare å rydde plass så en kunne ordne til nytt golv. Etterisolerte med orginalvare. Drøsse mer flis ned under hovedgolvet. Plast og så var det bare å legge bord etter bord. I arbeidsøkta på formiddagen kom det et følge forbi. Litt prat og han eine for over myra, litt hit og litt dit. Det var molte han samla. Der tok han molta "vår" tenkte je.

Litt over høgstedag tok vi en matbit før vi la ut på vegen til moltemyra. Vi gikk på bredden av Strøselvi og uppe ved Øvre Trytetjernsvelta, der vi pleier å krysse kunne vi ta oss over. Det var ikkje akkurat å danse i elva, ho var fortsatt stor og stri. Dog med høge støvler kom du deg over. Så var det leie til myra. Lettaste vegen var over Fesalskaret. Det var opp og opp. Kjæresten for fyste gongen opp til Fesalen. Tok oss tida til å lete opp Fesalen eller Mortenshola. Je hadde lett før og gått rett på overside av åpningen, den gangen. Nå var det rett på. Han lå der eg trudde ut fra omtale mm. Enten går feet dit eller så er det enkelt folk som trekker inn dit ut fra stien å bedømme. Nå veit jeg hvertfall om kor eg kan ta natta om nødvendig. Så ned fra Fesalskaret.

Så dro vi videre til mi myr. Det åpnet det seg som før noe tynt i begynnelsen. Tynt og tynt. Det var nok dobbelt av sist jeg plukka. Det var store gode bær å plukke. Dom røde kunne få stå og de som var overmodne like så. Der det var en, to eller tre kuler på bæra fikk og stå. Det var da mer enn nok av de store. Vi tusla videre inn over myra. Tett var det, gule bær lyste mot oss. Jeg dro meg innover et fuktig drag. Der var det godt med bær. Kjæresten var litt lengre bort. Vi plukket det som var mulig. Fortsatt noe mer plass i buttene. Hu sa hu hadde vært nedee mot bekken. Vi gikk litt i mot bekken. Jeg måtte spørre: "Har du vært her?" Det bugnet av bær og vi tok kun de beste bæra. Vi nøyde oss med de vel to kiloene vi fyllte opp med. Det står att endel til Rugg!

Da bøttene var fulle begav vi oss på heimvegen. Den vegen gikk over Bringen. Ikke den letteste vegen, men du verden og godt det er å være på toppen. Utsyn mot Vassfaret, ser til Nevlingkollen, Sørbølfjellet og Pukla. De ligger på rekke og rad, Veslefjell, Raudfjell, Likkistefjell, Benkan, Nysæternatten og Strøslifjell. Det er bare å stå og kose seg med det vide utsynet. På vei ned mot Vassfaret hører vi trommingen. En spett sitter og trommer. Vi hører han flere ganger. Plutselig er han ikke langt unna. Jeg må gå litt tilbake og der ser jeg han i toppen. Der oppe i en tørrgran satt den. God avstand. Sniker meg nærmere, har jo med kameraet og storlinsa. På passe hold så forsvinner spetten på baksiden. Så kommer den fram att. Får muligheten til å la kameratet gå. Artig med slike opplevelser.

Kan ikke se hvilken spett det er. Det viser seg å være en tretåspett.

Ned går det greit, vi velger å va Strøselvi ved badesteinen. Det er oppunder fossen. Elvi er lettere å va der enn lengre nede.

Søndann gikk med til å legge golv ferdig, rydde og gi golvet det første strøket med lakk. Det er godt å være "ferdig". Blir en tur opp til uka for å lakke andre strøket. Da kan vi ordne resten til helga og ta tak i tredje strøket med lakk da!

Ei god helg med godt arbeid og gode naturopplevelser!

Sommertid og late dager!

Ferietid er også tid for vassfarturer. Ikke den "tradisjonelle" med å fly opp og ned lier og fjell. Nei, denne gangen var det med et litt annet fokus. Hadde avtalt med Elling om at han skulle komme innom. Han hadde med seg gulvmaterialer. Kjøkkenet skulle lektes opp, isoleres og legges nytt gulv. Storstua skal også få nytt gulv.

Jeg var litt spent på kloppen over bekken. Det hadde vært mye regn og joda, den hadde holdt seg på plass. Kun en stokk var tatt med nedetter bekken. Denne mandann ble det egentlig en rolig dag, eneste var at sørvindu ble skrapt og klar gjort for ny maling. Kittet og forberedt. Materialer ble båret ned fra vegen.

Tirsdann opprant med middelsvær. Vi ventat storfint besøk av sjølingan. De kom til Strøsdammen klukka 11. De ble vis både dalen og Trytetjernsvelta. Hyggelig besøk for den dagen.

Onsdann ble den store dagen for kjøkkent. Alt ble tatt ut, Kjøkkenbenken var godt fastspikret, dog det var mulig å få han løs. Deretter ble det lektet, isolert, plastet og lagt nytt gulv. Du verden å jamnt og godt å trø på. Ikke et spor eller slitasje av hesten mer. Mens jeg gjore dette tok andre malerkosten fat og da var sørvinduet malt. Etter maten ble det til at terrasse og platting ved vedskåla oljet. Dagen gikk til vedlikehold og oppgradering. Kanonflott ble det. Lakking ved neste anledning.

 

Torsdann var tenkt en tur inn over Hedalsfjella. Skulle snike oss opp mot Slasætra så langt vi kom med bil. Ved veidele parkerte vi bilen og vurderte været og turen inn over fjellet. Vest i Strøen hang regnet tett. Så grått og vått at vi ikke så vestenden. Nja, vi antok at været ville treffe oss så vi la om planen. Vi tuslet hjem. B kommenterte det sli. Denne turen var annerledes. Litt mer som på Finnskogen. Rolig og uten de store turene. De kan vi ta litt seinere. Støsli skal gås i år mener B. Da må vi komme oss over Strøselvi, det har ikkje vært mulig i år, Bradfull kvar gong vi har vært innover. Greit det og.

Etter regnet!

Pinsen kom med regn og litt ekstra til Sør-Norge. Flom i Østerdalen, Gubrandsdalen og ras ved Begna. Tro hvordan det var i Vassfaret? Bekker og elver er typiske flomvassdrag.

Vi avventet lørdann, før vi tok turen Innover. Vi kunne se Urula gå braddfull. Selv da vi passerte Åsli var elva godt over sine bredder. Tro hvordan vei og vassdrag var lengre inn. Vegen nedenfor Strøen var jeg spent på. Spesielt der bekken hadde gravd seg over for noen år til bake. Der var det bra, helt ok til veidelet til Slasætra. Litt lengre nede der det er høyre og venstre sving hadde vatnet tatt deler av vegen. Halve vegen var vasket bort. Vi lirket bilen forbi, det er bredt der, så det gikk godt.

Bekken var og braddfull. Der vi krysser var det ikke mulig å komme over. Vi måtte litt oppover for å finne en plass å krysse. Lengrer ned hadde bekken gått over sine bredder. Vatn fløt omkring skåla. Den stod tørt nå. Selv pilarene jeg lagde i fjor stod tørt.

Fugler plystrert i trærne, elven bruste og ellers var det stilt. Undelig godt å ta seg langsom tid.

Søndann opprant med sol. Tur skulle vi på og denne dagen valgte vi stien nedover elvedalen. Vi la en plan om Mikkjelsplassen, Fjellvatnet og retur over Slafjell.

Myrer og stien var baute. Det var vatn over alt. Stien var braddfull av vatn den og. Det spilte liten rolle, vi var skodd for slikt føre.

Fornemmelsen av ro og godhet siger innover en, når en vandrer i slikt et terreng. Å gå der sammen med gutta og kjærest gir noe ekstra i livet. Fornemmelsen av de sterke nære bånd og fellesskap blir sterk. Det er godt.

Da vi kom ned til Øvre Grunntjern er det lett å se at det er langt mer vatn enn vanlig. Omlag halvannen meter over normal vannstand tenkjer jeg. Vatnet strømmet sterkt ut av utløpet og inne i elvestrekket til Nedre.  Elvestrekket var voldsomt i kraft og styrke. Det var ikke rom for å krysse noen steder eller komme seg over til Mølla. Du kan av bildet se det. Han som skulle drikke av elva hadde og sine utfordringer. Det var ikke lett å finne rolig vann og der det kunne slå inn vatn å drikke var det elvesprøyt og dusj å få.  

Så bar det til fjells. Opp til Mikkjelsplassen og så stien opp mot Fjellvatnet. Ikkje gått opp noen gang. Kun nedetter. Det var underlig tøft å gå opp fjellsiden. Fra Nevlingen til Fjellvatnet er det 2,5 - 3 km, og med sine 400 høyde meter er det bare å ta tida til hjelp.

Derfra gikk det stien over mot Slasætra. Enkel vei å gå om du finner stien hele vegen. Der oppe i fjellet slapp vi oss ned Suluvasslie ned til Trytetjernsvelta.

Mandann ble brukt til nyttige ting. Nyttig i den forstand at vi sørget for å skjære opp bjørkestammene som lå der for vinterved. Vi tok og ned ei furu. Solen kom aldri frem til terrassen så vi fant det greit å ta den ned. Det gav oss mye lys og ikke minst en haug av ved. Skulle tru vi har for de neste to åra. Bru over bekken ved vaet ble det og. Nå skal en kunne gå tørrskodd over når den er braddfull. Litt praktisk å få inn noen hyller i koia også. Det gjør det enklere å ha orden inne.

God helg og kommentert slik: "Jeg kunne tatt noen dager til her inne!"