Forrige innlegg kom etter en kortere sjekk av feller. Nå var det gått noen dager og vi har hatt et grundig snøfall og deretter kaldt og klart vær. Når det er blå himmel og en kald sol som henger i himmelranden kommer gradestokken sjelden over -15. Denne fredagen var det kun -22 da jeg kom opp på hytta. Kaldt nok til at rimet legger seg i skjegget. Med grader under -20 blir det knirk i snøen når du går.
Det var ikke brøytet inn. Det var jeg forberedt på. Jeg spadde meg gjennom brøytefonna. Snøen var lett, og fonna litt pakket. Det var ingen stor jobb. Låste opp bommen og regnet med at XV'en skille fikse utfordringen. Svingte inn og satte fart innover. Snøen pakket seg under dekken og jeg fløt litt opp på snøen. Det gikk fint inn og med 22 cm under buken var jeg så vidt nedi noen steder. Antar at det nok var drøye 25 cm snø i veien. Brøytet plass til bilen så den ikke skulle frysefast i snøkavet.
Etter mat og passe varm hytte var det bare å kle seg og komme seg ut til første fellelinje. Den er i nærleiken så det var å spenne skiene og gå ut. Gikk til overgangen der vi krysser rovviltgjerdet. Der var det spor av mår. Den hadde vært på utsiden , snudd og gått inn igjen. Ikke tid for å følge sporet i mørket. Fulgte furen etter forrige tur innover. Skituppene brøt nesten ikke snøen. Bare et tynt sisel var å høre om beina da snøteppet ble brutt av meg. Litt spent på hva felle her kunne gi. Hadde jo bildet som står ved siden av som indikerte .....Stabbet videre i snøen til der det svinger inn til fellesettet. Inn mot fella var det lett å se at det var tomt. Her hadde jeg hatt mår på besøk, men den ville ikke inn etter åta. Brukte en liten fettslintre fra januar-ribba til å gni inn oppgangsstativet og la noe inn i fellekassa. La opp litt ekstra vrakhonning også. Lukke og gikk videre.
Det var brøyting av sporet hele veien. Godt det kun er jeg som reker inne i skogteigene her. Sjekket mot høyre for spor og fant ingen. Lagde sporte litt lenger enn sist. Snudde og tok leia mot neste felle. Eneste som hadde tråkket i snøen var en rev, Ellers ingen spor. Ved felle var det ingen spor eller annet som antydet at det hadde været noe der. La igjen noe mer honning på trestammen, ellers ikke noe mer. Valgte å gå frem og tilbake på veien slik at sporet blir fastere til neste runde før jeg gikk tilbake til hytta. Ble raskt vekk gode 4 km med brøyting av skispor. Månen lyste med sitt kalde hvite lys over landskapet. Casiopeia, Karlsvogna og Orionsbelte var lette å se der en gikk.
Dagen etter var det minus 28 da jeg stod opp. Bilen viste minus 29 da jeg parkerte og gikk inn fellelinje to. Ok det er frem og tilbake til en felle. Her var det tomt. Alt så fint ut og jeg la i litt mer honning. På Fellelinje tre er det litt mer gåing både inn og ut. Den er ca 1,6 kilometer og er en passe sløyfe inn i grensa mot nabokommunen. Det første stykket er lett, og så er det litt kronglete i 30 år gammal skog. Der fremme ved felle var det like urørt som ved de andre. Jeg lirket inn litt elgkjøtt og en bit av tørrfisk. Tørrfisken lukter selv i kulda. Frossen kjøtt er uten odør. Ikke så rart at det var lite besøk. Måren legger seg jo også inn i bosoer den har i sitt revir. Den liker seg like lite ute i kulda og i ruskevær som folk. Er kanskje kun fangstfolk som er ute i slike temperaturer. Etter forskriften skal feller ettersees en gang i uken og da får en ta jobben! Spanderte litt honning her også. Ved neste feller her inne var det like urørt som ved den andre. Eneste som var å se var ei lita mus som pilte vekk da jeg kom. Her ble det elgkjøtt, vrakhonning og noen svisker litt rundt forbi. Slengte ut noen hasselnøtter også. Derfra var det ikke like lett å finne fura etter meg selv sist helg. Det var både føyket i og snødd ned. Fant deler av sporet og fant det verdt å stoppe opp og nyte synet = bildet her.
Ut på fellelinje fire var det som øvrige steder. Ikke spor av mår eller rev å se. Eneste jeg hadde sett var spor av elg. At det er elg i terrenget liker vi. Det er tross alt ulveland vi driver på i. Når vi da har elg flere steder er det et gode med tenke på kommende vår og høst. I de fellene jeg har på denne linja, fire stykk er de som jeg har nevnt på en måte i to ulike teiger - revir, adskilt av en hogstflate. Kun bekken har noe buskas - ung trær som gir skjul. På de to første var det å åte opp med litt vrakhonning og fettranden av januarribba. Disse ribbebitene hadde jeg i bukselomma slik at de var mulig å kline litt på fellekassa, oppgangsstokken og mm. Videre til felle tre var samme som til de andre. Utørt snødekke og ingen spor av mår. Også her ble det brukt litt ribbe og luktestoff. Strødde også ut rester av en krokanpose som var gått ut på dato. Lukter ikke, men søtt er det. Noe for både mus og mår. Ved den siste felleplassen var det lite å se. Her tok jge meg tid til å rydde vekk litt av snøen, åpnet kassa slik at jeg vikk gnidd ribbefett på lokk, vegger og lagt de inn der jeg ville ha de. La inn endel varkhonning også. Lukket til og brøytet skispor videre. Over myra var det igjen føyket igjen. Kunne skimte sporet fra sist, og bommet et par ganger. Det merket en godt ved at holdet i snøen forsvant og du søkk nede djupere.
En god kveld og dag i skogen. Det er denne opplevelsen av natur, elementene der ute som du må håndtere. Kulda er en ting, det andre er snøen og hvordan legge opp til å unngå uhell og være forberedt på det lell. Med lag på lag tåler en mye. Denne gangen brukte jeg noe tynnere langt ullsett under, ullskjorte, turbukse av no polyester (grei nok) og uten på der en god turjakke og en overtrekksbukse. Tre lag var tilstrekkelig til å unngå å bli kald eller svett. Noen gode skihansker - for tjukke til å gå langrenn - og med fjellski med 75 mm rottefella klarte ikke kulda å gjøre nevneverdige problemer.
Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!
