Totalt antall sidevisninger

mandag 13. februar 2017

Ensomt spor i snøen


Det ble en "rask" tur inn til det lille fotoprosjektet. Det vil si det var å få litt opplevelse av vinter, vinter i lavlandet var jo en direkte nedtur. mangel på snø i månedsvis. Har ikke gått på ski i Romeriksåsen enda i år. Kunne sikkert klart det om ikke dørstokkmila var 30 - 40 minutter i bil. I Vassfaret var det noe snø i januar, det var jo nedtur der og, men det var np kommet mer snø.
Så var det å komme seg inn. Det var ikke mye, dog du kunne snakke om brøytefonn - 15 cm eller der omkring. Ved Strøsdammen var det folketomt. Spor nei, ikke noe å snakke om. Siste snøen lå urørt og jevn. Antydning til at noen hadde gått ut på dammen, ellers intet.
Ned Strøsveien var det antydning av at folk hadde vært nedover, antagelig til fots. Det var jo ikke noen ferske spor, så det var det å brøyte ned. Det var lett snø og det glei greit.
Det var ned fra veien og til Trytebu en kunne se hvor lite snø det var. Faktisk var det så lyngen stakk opp og tro du over med ski var det null snø i lyngen. Pulken glei ikke akkurat lett over bar lyng.
Var opp om fotoprosjektet og så lunsj. Neste plan var å finne seg en plass der en kunne gjøre kvelden ute. En gammal skistolpe ginn langs elva og den fulgte jeg. Plass med utsyn - vel utsyn fra dalbotn er det vel ikke - hvert fall en passende bakgrunn. Det fant jeg. Jeg valgte å gå videre for å finne en plass for et soloppgangsmotiv. Det var i området ved Øvre Grunntjern. Så oppatt til sekken og rigge seg til mens mørket falt på. Det ble bål og ikke minst så kom stjerne himmelen frem. Månen steg opp bak åsen og begynte å lyse opp fjella. Det ble lysere og skinnet i snøen på fjella ble hvitt og sterkt. Kulda kom krypende. Med skinn under rumpa var det ikke noe å klage på. Bål, ullklær og forberedt på kvelden så var det greit. Lærte litt av bommerten i i fjor våres.
 Dagen etter ble det ikke noe morgenbildet, det ble tur opp i næraste åsen i stede. Fulgte den gamle skistolpa motsatte veien. Det var opp til Trytetjernsvelta, og opp veien der. Ved veikrysset tok skistolpa retning av Strøen. Da var det sikker folk som var gått fra Fønhuskoia. Jeg tok til venstre. Ved Trytetjernsbekken var det opp i åsen. På vei opp støkket jeg både orrfugl og røy. Sistnevnte satt i veden. Det var å brøyte seg løype oppover. Opp og opp, da ble premien, vyet i bilde til venstre helt magisk godt å få. Så kunne en slippe seg ned lia. Lette å kjøre på skare og styresnø.  Skia fikk kjørt seg i det grunne snøføret. Stålkanter skrapte i stein og skisålene ble klare for mer reparasjon enn gliding.

Det var en god sleng inn i min villmark, og gjerne i lys av Mikkjel Fønhus sine historier. Elva gva også sine fotomotiv før den løka seg mer gjennom natta med -14.

torsdag 2. februar 2017

Harry-tur

Harry-tur ja, ja hva forbinder du med det? Det er vel en tur over grensen til Sverige for å handle flesk og anna. Nja, var det det det var da. Vinteren har vært begredelig. Temperaturen har ligget omkring 0. Sjelden under 10. Har kanskje ikke vært under -15 en gang. Da er det begredelig. Selv inne i Vassfaret var det ikke spesielt kaldt. Nærmest bart i begynnelsen av januar. Inne på Finnskogen hadde Skasen lagt seg. Ikke mye kaldt der heller. Snø så det ikke ut til å være heller. Et bilde på fjesboka viste noe snø.
Vi tok turen mot øst. Inn mot det som kunne være en helg i ro og håp om snøforhold til å gå på ski i. Tja, det så jo dårlig ut. 1 varmegrad og grått. Og ikke noe bedre da vi kom til Skasen. Det var antydning til snø langs veien. Skiføre kune vi se langt etter. Da var det greit at skøytene var med i bilen. Da vi svingte av var det ingen brøytefonn å grave seg gjennom. Ikke hadde vi bedt om bøyting heller. Inn mot bommen var det 2 - 4 cm snø i veien. En hard hinne øverst. Det var bare å kjøre seg inn. I veien var det spor. Ingen alvorlig store spor. Eneste vi kunne se var spor av rev. Da hadde det ikke vært den store grå vært forbi. Har jo ikke åta den inn heller.
Vi hadde klargjort ski. Så da tok vi rådet fra Jan. Vi dro over grensa - harryturen var i gang - for å finne skispor. Inn forbi Svullrya, og Røgden. Ned til Röjdafors, derfra opp til Mattila. Mattila er en gammal finnegård. En av de gamle fra den gang da skogfinnene "regjerte" i de dype skogene. Der fant vi oppkjørte løyper. Der nede ved Mattila var det litt så som så. Og på harry-tur så må det jo brukes penger. Billett og betaling for å gå på ski. 50 kr snuten. Det fikk vi leve med. Spora var jevne og greie. Litt isete og sannelig ganske godt med lyng i sporet i perioder. Det fikk være som det var. Det var ikke finskia var hjemme. Det var nok grusskia som var med. Vi fulgte sporet. Det steg nokså jevnt innover. Så flate partier ved noen myrer og så videre opp i høyden. Inne på Lorttjern var vi på 500 moh. Der var det ganske greie skiforhold. Ikke skremmende mye snø, men hvert fall til å gå i. Bilde til høyre viser snøforholdene Det var sannelig endel folk der inne i skispora. Og godt var det å kjenne det å gli innover mellom trærne. Se terrenget forandre seg. Skyet og tåkete som det var var det lite utsyn. Det var likevel et gode å svinge seg omkring. Ikke noe voldsom til tur, og likevel så deilig å få strekke ut litt.
Vi hadde tru på at fuglemateren skule være tømt. Det var den ikke. Måtte justere litt på den hjemmelagde. Den gamle som hadde villførblanding i seg var heller ikke tømt. Det meste av korn var igjen. Mens solsikkefrøa var spist. Ikke tvil om hva fugla vil ha. Det var ikke mange kjøttmeis og blåmeis i farta når vi var der. En flokk med dompap var der. Det var og granmeis, spettmeis og toppmeis innom. Denne gangen var også flaggspetten rundt omkring. Den var stadig oppe i spettesmia. Under var det fullt av kongler. Ihjel hakket og åpnet av flaggspetten. Det er i den stolpen og en litt lengre opp han er ofte innom. Det er stadig hakking og hamring å høre. Sannelig godt å se at det er liv i skogen.

Vi venter fortsatt på snøen, selv om vi kom oss på ski. Det er jo merkelig å måtte dra tilSverige for å gå på ski. Ok, vi kunne sikkert dratt opp til hedemarksvidda. Der er det visstnok snø. I Valdrestrakten er det mindre snø og .... Hedalen løpyelag melder om spor på nordsida. De kjører i Hedalsfjella og og der er smått med snø. På Syndin er det likedan. Nå i kveld torsdann er det endelig snø i lufta. Kan tenkes det blir skimuligheter her på Romeriksåsen gjennom helga. Gud det må bli minus 5 og der omkring og greit med snø!