Vi avventet lørdann, før vi tok turen Innover. Vi kunne se Urula gå braddfull. Selv da vi passerte Åsli var elva godt over sine bredder. Tro hvordan vei og vassdrag var lengre inn. Vegen nedenfor Strøen var jeg spent på. Spesielt der bekken hadde gravd seg over for noen år til bake. Der var det bra, helt ok til veidelet til Slasætra. Litt lengre nede der det er høyre og venstre sving hadde vatnet tatt deler av vegen. Halve vegen var vasket bort. Vi lirket bilen forbi, det er bredt der, så det gikk godt.
Bekken var og braddfull. Der vi krysser var det ikke mulig å komme over. Vi måtte litt oppover for å finne en plass å krysse. Lengrer ned hadde bekken gått over sine bredder. Vatn fløt omkring skåla. Den stod tørt nå. Selv pilarene jeg lagde i fjor stod tørt.
Fugler plystrert i trærne, elven bruste og ellers var det stilt. Undelig godt å ta seg langsom tid.
Søndann opprant med sol. Tur skulle vi på og denne dagen valgte vi stien nedover elvedalen. Vi la en plan om Mikkjelsplassen, Fjellvatnet og retur over Slafjell.
Myrer og stien var baute. Det var vatn over alt. Stien var braddfull av vatn den og. Det spilte liten rolle, vi var skodd for slikt føre.
Fornemmelsen av ro og godhet siger innover en, når en vandrer i slikt et terreng. Å gå der sammen med gutta og kjærest gir noe ekstra i livet. Fornemmelsen av de sterke nære bånd og fellesskap blir sterk. Det er godt.
Da vi kom ned til Øvre Grunntjern er det lett å se at det er langt mer vatn enn vanlig. Omlag halvannen meter over normal vannstand tenkjer jeg. Vatnet strømmet sterkt ut av utløpet og inne i elvestrekket til Nedre. Elvestrekket var voldsomt i kraft og styrke. Det var ikke rom for å krysse noen steder eller komme seg over til Mølla. Du kan av bildet se det. Han som skulle drikke av elva hadde og sine utfordringer. Det var ikke lett å finne rolig vann og der det kunne slå inn vatn å drikke var det elvesprøyt og dusj å få.
Så bar det til fjells. Opp til Mikkjelsplassen og så stien opp mot Fjellvatnet. Ikkje gått opp noen gang. Kun nedetter. Det var underlig tøft å gå opp fjellsiden. Fra Nevlingen til Fjellvatnet er det 2,5 - 3 km, og med sine 400 høyde meter er det bare å ta tida til hjelp.
Derfra gikk det stien over mot Slasætra. Enkel vei å gå om du finner stien hele vegen. Der oppe i fjellet slapp vi oss ned Suluvasslie ned til Trytetjernsvelta.
Mandann ble brukt til nyttige ting. Nyttig i den forstand at vi sørget for å skjære opp bjørkestammene som lå der for vinterved. Vi tok og ned ei furu. Solen kom aldri frem til terrassen så vi fant det greit å ta den ned. Det gav oss mye lys og ikke minst en haug av ved. Skulle tru vi har for de neste to åra. Bru over bekken ved vaet ble det og. Nå skal en kunne gå tørrskodd over når den er braddfull. Litt praktisk å få inn noen hyller i koia også. Det gjør det enklere å ha orden inne.
God helg og kommentert slik: "Jeg kunne tatt noen dager til her inne!"
