God Jul og Godt Nytt År!

Sitter på jobb nå, midt i Jula. Det er stilt på kontoret, få andre her. Telefonen kimer ikke og nesten ikke en e-post.

Ute er det kaldt - 10 eller der omkring. Snøen dekker marka over alt. Her inne i byen er det ryddet i veiene, men det er hauger med snø. Folk starver seg over fonner laget av brøytebilene, og de hustrer i kulda.
Tru åssen det er innover åsene? Skal på ski i efta, innover romeriksåsen. Men, hvordan er det inne i Vassfaret. Var der inne i begynnelsen av november. Siden det har det ikke vært mulig å ta seg en tur. Jobb og andre forpliktelser har gjort sitt.
Roen i skogen der inne, surkle fra en frossen elv og de kalde veggene av Gorbuflagin. Lengta etter en tur innover er stigende. Det å kunne krysse spor av elg og mår. Kanskje kan en støte på en og annen skogsfugl. Snødekte trær som skinner i den lave vintersola og høre duren i ovnen i den kalde vinterkvelden. Kjenne på suget i å kjøre på ski ned Suluvasslie, brøyte seg løype langsmed elva eller over vatna. Tja, skal kanskje holde seg unna vatna, i november var de ikke frosne, men snødekt. Ikke sikkert at kulda har fått lagt den sterke hinnen over vatna så de er trygge å gå på.

mm

Slutte å drømme nå og få gjort litt i julefreden!

Ha en fortsatt fin juletid!

Den første snøen

God morgen, i dag er det + 10 grader og alt av snø er langt vekke. Det var ikke slik for noen uker siden. Da tok S og jeg turen inn til Vassfaret. Vi kom alt for seint av gårde på freda'skvelden. Vi måtte ha med ski og slikt. Det var vel 50 cm på Reset ble det sagt og vegen var tatt opp til Godvatnet. Det betød en liten skitur på natta.

Vi ankom Godvatnet, ja akkurat på natta, og begynte turen ned Strøsvegen.  Den første km gikk lett, der var det spor, og så møtte vi Vassfaret slik det skal være. Ikke spor og her var det bare å brøyte løype inn til Tryttjernsvelta. De 6,5 km ble til en tur med sekk og pulk på omlag 2 timer. Fire grader kaldt og en fantastisk fin tur.

Godt å sove lenge på morran da vi fyrte i omen i 0300 tida :-)

Lørdann ble det en tur videre innover i dalen. Ikke langt, men godt nok til å få utsyn over Suluvatnet. Der lå isen, det vil si vatnet var hvitt av snø. Men du kunne se våte og sorte felter i den hvite flaten. Her er ikke tilrådelig å gå på isen før en kald periode.

Det var blitt midlt i løpet av dagen så snøen ble kram. Gubben vi lot stå at på terrassen var ganske voldsom. Skulle tro S var inspirert av Jo Nesbø sin bok "Snømannen". Han raget nå godt i høyden da vi dro ut på søndann. God og rolig helgeskøtt.

Dette helgeskøttet blir det mindre med tur, med mindre huldra griper fatt i meg og riv meg ut på tur. Papir arbeids som skal gjøres :-)

Haustjakt

Det gjentar seg hvert år nå. Det blir en Finnskogstur i oktober for å jakte skogsfugl. Ikke det at det blir så mye vilt å se, men turen blir bra lell.

E og jeg tok turen innover sist helgeskøtt. Kom inn i de dype skoger kvelden fredann. Lørdann opprant med noen få kalde og hvitrimet skog. Vi gikk over Moshuken og Kalvberget. Det var stilt i skogen. Ingen lyder av vinger eller andre dyr. Vi gikk stilt selv for marka var ikke frossen og rimet dempet stegene våre. Vi kom over Rundhaugen og opp mot Helgeklinten.

Der innpå ble det lunch, og vi gikk videre nord om Skrivilberget. Der ut mot Helvete fant vi en eneste tiurfjær. Så ellers ikke noe. Det var kveld og mørkt lenge før vi  vi var nede.

Syndann var som lørdann. Tåkete og akkurat rundt null grader. Vi gikk åsene på en annen rute denne dagen. Den gikk over Skrivilberget og Moshuken. Det var ganske stilt, men oppe på Skrivilberget og sønna for toppen var vi i kontakt med fugl. To fugl lettet fra bakken. De var godt skjult, så vi så ikke hva det var, antagelig orrfugl. Litt lengre framme lettet en storfugl fra kvist. Så ble det stilt igjen. Turen gikk til Moshuken der vi lunsjet. På vei over toppen traff vi på huldra fra Rundhaugen. Parret som leier jakta av Sigbjørn, var på plass denne helgen og. Hu gikk med gammel bikkja, mens han var langsmed ulvegjerde. Vi vekslet nokre ord før vi gikk hver til vårt.

Ned i furumoene før Gjeddetjernsvegen lette det en ny storfugl fra kvist. Langt hold og ute av synet.

God helg i godt lag og med "licence to make a fire!"

E mente han høyrde om huldra på lørdann, litt ut på kvelden. Ska tru det ble litt for mykje vin åt guten!

Gnagsår :-(

Liten tur i Romeriksåsen på søndag og dertil gnagsår. Totalt ute av trening - eller uproff. Har fartet her og der i hele år uten problemer og så skal en bare ut i nabolaget. Fjellstøvla sitter tight og ja hæla var tapet i Jotunheimen i fjor. Ren forsikring den gang. Du verden å dumt å ikke forsikre seg nå og.

Gikk veien fra Sjonken og opp til Råsjøstua og Jaktslottet til Feranley. Videre over til den andre siden og et hyggelig bål ble det til matpakken. En rett god gangtur med god prat og hyggelig samvær. Glimrende en søndag i godvær. Lørdagen var jo direkte kje, og for de på fjellet temmelig hvit.

Lett å gå opp til Råsjeøn. Det stiger, men ikke slik at du merker det særlig. Du ser det når du går nedover, men ikke den andre veien. Kan ikke sammenligne seg med Gilafjell eller Gråkampen. Fornemmelsen av god stemning, lett sinn og entusiasme var det. En uendelig god inspirasjon var i luften denne ettermiddagen. Og noe ved den fornemmelsen har holdt seg ut i uka.

Godt er det, foruten dette tafatet tilfelle av et gnagsår!

Værmeldingen sier snø over Reset ved helgeskøttet. Spørs om en skal begi seg inn til Trytetjernsvelta da. Kjeitete å ha bilen ved Strøsdammen om det er 8 km vei med en halv meter snø på! 

Fint vær i kastene!

Dette kom som en oppsummering av årets jaktdager i Vestre Slidre. Da hadde vi gått fjell opp og ned, bortetter og langsetter, på kryss og tvers. Hvem som var vår sikreste følgesvenn var vinden. Metereologene på Blindern varslet stiv kuling på utsatte steder. Hmmfr.... er alle plasser i fjellet utsatt?

Vel nok om det, det var flotte dager med mange gode minne å lagre i hjernebarken.  Huldra fann vi ikke denne gongen heller, men ... Vi hadde en strålende tid der vi gikk i vierkjerr og einer, eller på toppene i gråsteinura. Vi var bare 2 i år. De 2 siste i jaktlaget hadde ikke anledning og begge var djupt savnet. Nå, E og jeg har fartet i fjellet før og kan hverandre. Vi vet hva den andre er god på og vi utfyller hverandre godt. Men det var disse to som sviktet oss da. De bærer med seg mye godt og samtaler med både O og B hører jakta til.

Vi gikk i orrelia og sydover på Svensken, før vi dreide av og oppom Grønsennknippa første dagen. Det var søndann og tror rypene hadde tatt seg søndas fri. Vi så ikke fjøra på hele dagen. Det var først når vi kom ned i orrelia igjen at det ble liv. Der var det noen orrfulg som skapte lit liv og røre.

Mandann ble til Gilafjellets tur. Det er innom Strøsnøsi stølene og opp i brattene. Vi kom langt mot syd og fikk hele grense sonen lyng og steinur bortetter. Og der midt i ura kom vi over et merkelig skue. E meldte fra nede i ura at her lå det beinrader. Joda, jeg hadde dem der hos meg også. Ut fra et kort overblikk lå det rester etter et 30-talls reisdyr i steinura. Beinradene var der, hårrester også, men ellers var beina rensket for alt annet. etter mye fundering og prat ble vi enige om at her hadde reinsdyra gått i vinterfjellet og blitt tatt av snøras. Alt lå oppe på ura og ura var grå og gammal i leten.

Vi fikk litt å snakke om den dagen og ikke minst 1 hare på sekken og 2 ryper gav signaler om flotte jaktopplevelser. Det er noe eget når du har fjellrypa springende foran deg. Langt hold og du må la vær å skyte. Du følger etter ... rypene springer ... stopper opp ser på deg, strekker seg og slår litt med vingene og så springer de videre. Spennende og flott å se. Du har de på netthinnen når du legger deg og vet at det var et flott et syn om det ikke ble noen jaktsituasjon av det.

Dagen etter ble det til Baklie-tur. Baklie er en slak ås som er lett å gå i. Kroppene merket dagen forut med 11 timer i bratt fjellterreng. Der gikk det stilt for seg i fjellbjørkeskogen. Flotte beiteforhold for lirypa, små kollete ogvariert terreng. Fjellbjørka var nå fri for blader, det hadde vinden sørget for. Likefullt var det stille i Baklie i år. Helt mot slutten av dagen støtte vi på 4 singel ryper. De lurte oss så dagen var en flott dag med lisens til å fyre bål :-).

Fjerde dagen ble en Bukono - Gråkampen og Blåkampen dag. Det er opp opp og opp til du når grensen mellom steinur og grassbakke. Akkurat over kanten der satt det en rype og ennå en og så en hel flokk som lettet på langt hold. Det var en flokk på 20 kanskje 25 fugl. Vi gikk etter og den stakkars gjensitteren ble med på sekk. De øvrige så vi ikke noe til. Helt stilt ble det deretter. Vi gikk i søkket mellom Grå- og Blåkampen, ned gjennom fjellrypeterrenget, men så ikke noe. Det vi derimot så for n'te gang var rovfugl. Mye fjellvåk, de så vi hver dag, men også den majestetiske kongeørna hadde vi med oss. Jaktfalken så vi også flere ganger. Ikke rart rypebestanden var liten.

Siste dagen med litt verkende kropper ble det en "standard tur" rundt Grønsennfjorden, Skardtjernet og via Fiksus og til Pøllen. Vi hadde oppe noen orrfugl i starten av dagen. og det største vi så var en elgkolle på 60 meter. Ellers var det stilt med fugl. Ved Pøllen ble båten tatt inn.

I det hele tatt en flott jaktuke, med mye god prat, flott natur og glimrende "Black Grouse". Den gikk O og B glipp av!

No fer eg til fjells!

Jeg har akkurat kommet inn etter å ha dømt Rica Ladies Tour landsfinalen i golf. Skal kanskje være forsiktig med å si det, men det var en overvekt av "gamle røyer" i spillefeltet. Man kan finne huldra på golfbanen, men jeg tror huldra er lettere å finne i fjellheimen eller i skogstraktene.

Da blir det 5 fulle dager i Vestre Slidre på jakt etter rype. I skogbandet oppunder snaufjellet sitter også orrfugl så det blir sikkert mulig å se etter den og.

Huldra har vi ikke sett noe til om hausten, men ein skal ikkje sjå vekk frå at du kan oppleve det ene og det andre i sætergrenda. Det er enkelte som sier at jaktoppsyn 2 er nær opp til huldra, men jeg vet ikke. Har ikke sett den ene eller den andre m ;-)

Lev vel

Også var det morgen

Langt, langt borte er det noe som uroer, vekker meg. Halvt i ørska sjekker jeg klukka. Den er fire. Lyer litt og hører at regnet slår mot taket. Det regner kraftig. Åhh! Klukka ringer om en time, sove litt til og så se an når klukka ringer at.

Klukka vekker meg, og jeg registerer ikke regnet. Vrir meg ut av senga og så er dagen i gang. Kroppen lystrer ikke som normalt. Skulle ikke opp nå! Sleper meg inn på kjøkkenet, på med vannkokeren og en skål med musli. Tasser tilbake og trekker på meg turborka og resten av klea.

Har avtalt med en yngre jaktkompis at vi skal jakte due. Han hadde ordnet noe jakt bortafor Hekseberget. Møtes kl 0530! Det er tidlig det på en lørdag, og helt frivillig! Galskap tenker du, nja kanskje. Det er for kjærligheten sin skyld at mannen går fra sans og samling så dette er ikke galskap, bare nesten!

Regnet så vi ikke mer til, vinden dro godt i trea og selv sola gløttet gjennom skylaget til oss. Vi fikk prøvd skyteferdighetene, og due på sekk ble det også. Skal ikke påstå at skyteferdighetene er på topp. Bør nok på skytebanen et par tirsdager.

Hyggelig morgen selv om det vart tidlig.

Både molte og ørret

Det var så at det ble en tur denne helgen også. Og godt var det. Kom inn til stille dal på fredann. Stille i den forstand at jeg var aleine denne gangen. Ikke prat og tjo hei. Kun elvesusen brøt stillheten i kveldinga. Når sant skal sies så kom jeg inn i skreddertimen og det begynte å bli skumt da jeg gikk ned.

Som anydet ble lørdann benyttet til å plukke molte. Jeg fann molta der den skulle være. For å finne han måtte jeg over Fesalskardet. Mer enn det sies ikke. Molta var der jeg så han sist helg. Kun noen få bær var røde, ellers var alle gule. Nokon begynte å bli blasse og sesongen er på hell. Plukka det som var og da holder det til jaktmiddag og noko tel :-)

Nå tok ikke bærpellinga all tid. Det ble en god mulighet til å ligge i solen og koke seg kaffe. Svart kaffe og litt mat må til når jeg skulle gå over Strøslifjell. Var bort om i lia på veg opp for å se etter fesalen, men fann han ikke. Leita ikke mye, men gikk i retning av han. Kom opp på Strøslifjellet på høgde med Nysæternatten. Derfra går det i små koller opp til vatnet midt innpå Strøslifjellet. Der er det bare å sleppe seg ned i søkket der vatnet ligg og så oppat på den andre sida. Litt klyving blir det selv om man har gått Fesalskaret før på dagen.

God utsikt fra Strøslifjell i alle retninger. Her kunne jet se til Vangen, der jeg gikk i vinter, eller over til Oddevatna. Var der og jeg. Mot sydvest kan du se til Blåfjell og helt til Pukla. Mot nord kan du se til Bitihorn og andre kjente plasser. Nå jeg skulle ikke stoppe der så leia jeg tok var ned
mot Kvitingen og Skardet. Ned av fjellet så jeg at molta der hadde fått kjenne på frosten. Bladene var røde og antydning av brune. Bæra var vassbleike og kan ha kjent frosten.

Føre Skardet tok jeg bekken nedover og innom på den gamle setervollen. Der stod tuftene av et gammal løe eller annet bygg. Nedsunken og kun noen veggrester stod att. Om ikke mange åra har skogen tatt tilbake byggverket for å gi næring til nye tre.

Jeg fulgte bekken ned til Trytetjern. Der er det fin ørret. Det hadde jeg sett sist helg. Ikke fisket sjøl, men nå skulle det bli andre boller. Det ble prøvd med det ene og det andre. Holdt på, kokte kaffe og prøvde igjen. Til slutt gav tålmodet resultat. En fin steikeørret ble landet. Da var to av to mål for helgen nådd.

Ned til Trytetjernsvelta og elvekryssing på ny. Begynner å kjenne kvar en stein du kan trø på ved krysningspunktet gitt.

Søndann ble brukt til å olje resten av terrassen for andre gang og jobbing med vedskåla. Nå er den hevet 10 cm og du kan få budørene opp slik de skal. Det er noe etterarbeid, men nå er grovjobben gjort.

God helg så nå kan jeg fare heimatt og lage meg ørretmiddag!

Molte, fiske og ha litt fri!

Har sjekket yr.no. Været blir ok til helgeskøttet så da er det dags for å få en helg for seg selv i Elvedalen. Da skal jeg plukke de moltene vi gikk forbi forrige helg. Det betyr en topptur der jeg kan innkassere Bringen og Strøslifjell. Skal ta meg tid til å fiske noen av vanna på min vei. Det er noen små ting som skal gjøres, som forbereder høst og vinter der inne i Elvedalen. Det kan bli rett godt å jobbe i eget tempo og være helt sin egen herre :-)

Våt, våtere, våtest

Bedre kan det vel ikke sies. Vi kan ikke klage på sommeren og sommerens vær, men .... Det er ikke fritt for at det har regnet endel og hvorfor så mye og jevnt denne helgen. Det hele startet så bra. Fredann med sol og nærmest skyfri himmel. Vi la i vei i Elvedalen. Vi gikk fra dammen der Strøen renner ut. Vi skulle over til der Buvasselvi møter elva fra Strøslivatn. Det er ikke strake veien inn. Du kan velge å gå Fesalskaret, over Strøslifjell, rundt Bringen eller rundt Strøslifjell via Strøslivann. Ungdommen som hadde lagt planen for helgen ville gå over Strøslifjell. En rute der vi rundet Trytetjernsåsen, vi gikk rundt på sørsida. Var også innom hiet til slagbjørnen Rugg på vår vei. Skauleis over Trytetjernsåsen til Trytetjern før vi tok veien opp til Skaret. Valgt der å gå rundt Strøslifjell. Det var sti å gå og tida gikk. Gutta ver ikke forberedt på et kilometerne gikk saktere med 15 kilo på ryggen.

Vi kom frem til setervollen på Strøslivann. En fantastisk liten perle som kun få av oss veit om. Skal nok innom der igjen.

Tok stien videre nedetter dalen. Her ble det trangere og villere. Strøslibekken går kast i kast nedetter. Bekken var i ferd med å ta med seg en løs sovepose på sin veg. Men posen ble reddet i land. Vi kom frem til bestemmelsstedet og fant en god leirplass for natten.

Våknet om morran til lett regn mot teltduken. Slumret litt til, får vi var i gang. Førdugurd i oppholdsvær, men det varte ikke lenge. Regnet kom og det fra jevnt grå himmel. I regntøy tok vi vegen inn mot Gjuvollan. Det endte med at vi besteg Benkan fra brattsida. Og så kom tåka. Vi gikk da der på Benkan i tåke og regn. Hvor vi gikk strides de lærde om, men vi var nå der en stund da. Moltemyrer fann vi også, uten å kunne si hvor de er nå. Både molte i sekken og i magen gikk turen videre. Vi kom innpå Spunsetjern og ned til Olsonheimen gikk det lett. Der ble det lunsj og varmkakao over et neverbål.

Det hadde regnet så jamt at bekker og myrer ble braddfulle med vatn, og vi var gjennomblaute. Enighet om å bryte leir og gå over Fesalskaret og til Trytetjernsvelta. Der hadde vi hvertfall tett tak over hodet! Turen fra Olsonheimen gikk på sti til Buvassfossen og videre opp i Buvasslia. Bløtt der og og nå var det ikke så farlig mer om en vart blaut på beina.

Nå var telt og utstyr våt så sekkene veide mer enn kvelden i forveien. Vi begav oss i kast med Fesalskaret. Det er tungt å gå uten sekk, men med den børa vi nå hadde, krevde skaret sin mann opp. Det ble nå ikke betre ned heller. Da skal du holde tilbake vekta du har ekstra. Du merker det når du har tre meter frem og en ned. Det er gransvidde så bratt det skaret. Takke meg til med Fanaråken.

Den siste krevende økta var kryssing av Strøselvi. Ikke det at det er umulig. Vi har danset den mang en gang ved kioa over oss, men nå var elva stor. Antatt mindre enn forrig helg, men.... Vi fann nå en plass og en mann over og så to til. Fjerdemann stod midt i elva og mista likevekta og i elva han gikk. To mann, en fra hver side tå elva ut for å hjelpe og opp han kom. Eneste kommentaren var at vannet var ikke så kaldt eller forskjellig fra det som var i støvla fra før, det var værre at strømmen rev i kroppen på han der han baksa i vatnet.

Vel framme ved Stallen og Søsterhjemmet ble de fyring og middag. Da hadde unggutan gått sine 17 km i terrenget og ikke det enkleste å gå heller. Et godt karsverk av dem alle.

Søndann ble en rolig dag med fortsatt klestørk. Litt pusling for meg med ved og så gikk vi oppatt til dammen ved Strøen. Ble ikke noe hitur nordom Strøen denne helga.

Gutta var godt fornøyd med helge lell de.

Tusling i i fjellet og i bjørneområder

Heisann, nå har vi vært på tur igjen. Det er underlig å godt det er å komme ut i friluft, og det uten de store påvirkninger fra storsamfunnet. Vi kom opp i Elvedalen i kveldinga på fredann. Blåhimmel, månen kom og lyste opp landskapet. Trivelig kveldsavslutning med surret fra mehanken.

Det var nå et helgeskøtt hvor en kompis ble med inn i Elvedalen for første gang. Han mente inntrykket stemte med hva han forventet. Men Bringen og hva den bød på var ennå en gåte.

Vi var enige om å gå til Fjellvatnet og returnere via Vassfarplassen på lørdann. Det var en treg morgen og kompisen og jeg fikk en god kopp kaffe på terrassen. Sagkrakk ble skrudd i hop på morrakvisten. Det var så godt et vær at vi fikk hele føreduggurden ute på terrassen. Mens vi åt for to karer forbi, de skulle til Vassfarkoia sa dem. Rakk å olje terrassen og, før vi for over fjellet.

Det bar opp Suluvasslie. Den er bratt som vanlig og med ungdom vart det ikke rom for å hyve seg over Slafjell. Det gikk jamt oppover. Litt lengre mot nord denna gangen. Vi kom over tregrensa nordafør toppen. Vi fann stien fra Slasætra til Fjellvatnet og fulgte denne. Det var halvvægas ver til Fjellvatnet langsmed stien vi fann ein myrdrag med molte. Det vart 2 og 3 never med molte til kvar av oss. Gressele godt ja!

Vi var ein god stund atmed Fjellvatnet. Prøvde fiske og snakke med ein kar som fiska der. Han hadde til min forundring sett folk opp mot Surtind og mot Brennkollen. Mye folk i fjellet denne helga. Det var værskifte mens vi var der oppe. Det gikk over tli litt regn. Vi tok stien ned til Vassfarplassen. Dr var stilt og rolig. Ikkje følk i nokon av husa. Fulgte stien langsmed elva for å få med oss Mølla og stryka ned fra Øvre Grunntjenn. Elva var braddfull og nær flaumstor. Det dura og mol kraftig i ho der hu kasta seg ned mot Nedre Grunntjenn. Videre opp mot Velta var Bringen det mektige syn den er når du kjem oppover dalen. Da kunne kompisen forstå at Bringen er så majestetisk som han er. Han ligg der som en kuppel å gå på. Bratt fra alle sider og ugjestmild. En deilig ås! Støtte på et par på veg nedover ved Suluvaten, og bildet her ble tatt rett etter og ned mot Likkistefjell. En trolsk stemning over dalen med dis og fargespill.

Gaput som jeg hadde vøre ble det bading i Strøselvi før middann. Kjølig en slik kveld.

Synndann opprann med skyer. En dag der det var ein kortare tur i fjellet. Vi rydda oss ut og tok stien opp til bilen og kjørte til Sandvika. Der var det ut og bortetter vegen mot Bekkevollen. Inn under berget der nord om Strøen tok vi stikkvegen opp lia. Det steig bratt og gutta var ikkje så spreke der. Det stig vel 250 meter på kilometer'n. Vi drog oss innetter for å finne at prøvehiet jeg fann, sist jeg var her inne. Det var rett på. De andre syntes det var spennede med et slikt hi. Jeg viste at overnattingshiet lå lengre nede, men ikkje hvor. Det var bare å leite videre. Vi gikk

nedover lia. Det ble mer åpent og med innslag av furu. Vi hadde oppe 3 storfugl, men hi fann vi ikke. Mer leiting og vi gikk opp til maurtua bjønn hadde grav seg ned i i våres. Derfra gikk vi manngard opp mot prøvehiet. Etter noen hundre meter ser jeg tua med hiet. Gauker til de andre og vi samles om hiet. Søkkanes morro å finne hiet. Hadde vært kun noen få 50 metre unna tidligere i år. Det er ganske tett grånskog der hiet ligg. Tett skog med mye ly og skjerming. Heller ikke mye følk som går opp i lia der. Jordhaugen uten for hiet kunne godt være 2 - 3 kubikkmeter med masse.

Inne i hiet var det mamfele med lyng som bjønn hadde samla for leie. Det var godt med plass inne i hiet. Det var et hulrom stort nok for to mann i en nødovernatting. Spenstig og en god følelse å ha funne hiet.

Omkring hiet var det opprota. Her hadde han romstert endel. Ein bjørk var brekt og flisa opp til de grader. Ved en gran hadde han klatra opp. Klare kloremerker oppetter stammen. Vi anslo høyeste punkt til å være 6 meter over bakken. Noen steder så barken ut som asfalten i depoet da Reodor Felgen i Flåklypa spant av gårde. Den var krøllet sammen der klørne hadde skrapa seg nedover.

En god dag i Elvedalen og med bra godværet var dette helt topp. Ikke noe å klage over og en undelig god ro i å ha funne dette. Nå gjenstår bare å se bjønn sjøl!

Hvorfor har huldra hale?

Har du tenkt på spørsmålet?
Nei, ikke det nei. Skal kanskje ikke kreve for mye om sommeren. Du har kanskje vært på ferie i utlandet, på hytta eller i fjellet. De som har vært i norsk natur bør hatt muligheter til å treffe huldra. Derav også sett at hu har hale.

Det var denne årsaken da. Er det for å skille henne fra mennesker og vise at hu hører til blant tusser og troll? Er det noe med at de underjordiske er forskjellig fra oss?

Kanskje det, men jeg tror nok at årsaken er langt mer enkel og praktisk. Når du var ute og gikk tur sist, merket du deg at det var endel irriterende fluer og klegg i lufta. Ja, du gjorde vel det. Inne på Fjellvatnet og i Suluvasslia var det hvert fall mer enn nok av dem. Det surret og gikk og ja, de var innpåslitne. Kleggen og hestebrems var frempå og jeg bar mer enn et merke etter dem. Og det er her løsningen ligger. Huldra bruker halen nettopp for å holde klegg, fluer og andre flygende små dyr på behørlig avstand. Det å holde kleggen på avstand med to armer er ganske kjett. Du står der inne i fjellet og ser ut som en dårlig koordinert vindmølle, vifter og veiver med armene som en annen syk person. Sett på et aggregat og du har strøm for året! Da er det huldras hale som kommer til nytte. Hu kan bruke begge hender og utføre sine gjøremål uten å bli plaget av kleggen. Du derimot tar snart av med all viftingen med armene!

Skjønt poenget nå og fattet hvorfor huldra har hale?

Les mer om klegg her http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5568&MainArea_5661=5568:0:15,3384:1:0:0:::0:0&MainLeft_5568=5544:55300::1:5570:5:::0:0

Ha en fortsatt god sommer og skaff deg en fluesmekker!

Ledig leilighet?

Gøtt å komme seg inn der roen og stillheten finnes.

Etter en hektisk uke var det godt å rulle inn fra Reset mot Støsdammen. Klukka hadde passert 21. Kun en plan for helgeskøttet, eller kanskje to. Det ene var å finne det ferske hiet og det andre var å ... var denne huldra da.

Varmt da je kom inn til Trytetjernsvelta så elva fristet med et bad. Gikk elva ouppetter og under fossen var det en passe helle å både bade og kvile seg på. Steinen var varm etter sola og sanselig godt å fornemme varmen fra dagen i den. Sette seg ned lytte til sjoet fra elva og myggens surr. Det gir fred i sinnet.

Lørdann var god vær og inne på Fjellvatnet går det en del stor aure. Jeg la vegen over Slafjell. Kort på kartet, men stilaust over fjellet tar mer tid enn du trur. Da jeg varm og svett i panna kom til Fjellvatnet inviterte det til et bad. Ingen i fjellet der inne. Ikkje det eg kunne se og om huldra gikk der så så jeg a ikkje. Lot meg tørke på ei stein ved bredden og funderte på skyenes gang over huimmelen. Det var i denne tida jeg og funderte over huldra og denne halen hu har. Har du tenkt over kvifor huldra alltid er tegna med hale?

Fiske ble det på blanke dagen og ikke et bet. Lot fiske være fiske og tok turen ut på Nevlingkollen. Det er luftig der ute. Du treng ikke gå i Jotunheimen for å kjenne suget av avgrunnen. Vid en utsikt over Vassfardalen mot aust og vestover der han knekker nordetter. Du ser ikke Olsonheimen, men veit kor han ligg.

Tok veien hemat via Vassfarplassen og mølleveien. Langet ut og varm og sveit kom ein opp til Velta igjen. Måtte i elva for nok et bad i varmen. Det er gøtt å liggje i elva, kjenne stømmen dra i kroppen og kun flyte i fred. Varmen i steinhellen var der i dag og, så en kunne ligge og tørke seg før en gikk ned at.

Søndann opprant med regn, og da kunne en ligge lenge og dra seg. Ingen rask tur opp i Fesalskaret for å finne Fesalen. Det får bli ein seinare gang. Det er nok heller å finne denne ledige leiligheten nord om Strøen som er dagens tema. Kjørte et stykke på vei, nesten inn til Sandvika. Derfra var det å ta beina fatt inn til kollen 950 og litt til. Derfra rett opp i lia. Rett opp er et godt ord. Gikk omtrent som i mai, men det virket annerledes nå når snøen var vekk. Fann at der jeg lunchet, krysset over til vestre myra og begynte å leite. Kryss og tvers gikk det. Mang en inngrodd maurtue så jeg innom. Ned til myra att og helt nedst. Gikk omlag 75 - 100 meter vest for myra slik han i SNO nevnte. Og jaggu der var bjønnehiet.

Bjønn hadde gravd seg halvannen meter inn i tua og latt åpninga snø ned. Jord, røtter og stein lå langt ut forbi. Nå ligger den der og venter på en kjøper. Terrenget her er annerledes enn der hiet til Rugg ligg. Her er det flatere og stor granskog omkring. Lyng og annen vegitasjon er som normalt. Omgivelsene omkring Ruggs hi var nok annerledes i 1905 dan han la seg inn for siste vintersøvn, men under hans steingløppe og i ura omkring var det mye mer ufremkommelig enn her.

Hiet var ikke dødt. Mauren var i gang med å bygge opp tua si igjen. Kankje er hiet borte før 3 - 4 år er gått.

Vegen ned at la leg lengre mot øst. Gikk over høgda 950 og ned lia. Der jeg gikk var det urat og uveisomt. Garantert ein og anne steingløppe som kan brukes som hi for en anne bjørn et anna år.

Tilbake til denne huldra og hvifor hu har hale. Har du tenkt mer på det?

Henrik

Huldra og andre skrømt på Finnskogen

Det er mye som har skjedd i skogstraktene der mot svenskegrensa. Denne helgen var det stilt og rolig. Tid for prat og refleksjon over det ene og det andre. Intet mas og lite med telefoner. Behagelig stille, samtidig med at det var passende samvær med andre.

Nå, ut skulle en og vi var oppe ved Vollersætra og Skrivilen. Noen kjenner de plassene. Koia inn mot Gjeddetjern er og en plass vi passerte. Det er ikke de store fortellingene fra de stedene. Da er det mer sus over Rundhaugen og inne på Sæterberget. Det er likevel opp langs med Rotna du har fortelinger om hva man gjorde med lausunger og kvinner som for med mannfolk uten å være gift. Andre plasser finner man kors i bakken der intet gror.

Nok om det, møte vi på de underjordiske eller huldra? Vel, jeg sliter med å finne henne. Kanskje sov jeg for godt, eller så jeg ikke godt nok etter. Hu er jo der ute og lokker på en, så en skal passe seg. Det er ikke godt å vite når hu fanger deg og ditt sinn. Kommer du inn under hennes makt er du ganske sjanseløs. Vet ikke om det var det Mikkjel Fønhus tenkte på da han skrev:

"For jaktas skyld går mannen fra gard og grunn, men for kjærlighetens skyld går han fra sans og samling"

Kan tenkes det var preget av hans forhold til kvinner. Han skrev det i "Der villmarka suser", og det var hans andre bok. Vel, han om sitt forhold til kvinner.

Jeg får leite mer etter huldra og se om jeg kan finne henne på andre plasser.

Ha en fin viku!

Finnskogsrangling

Nå har det vært stilt lenge. Har vært opptatt med det ene og det andre så tida har ikke strukket tel. Den klukka har gått og gått uten en pause til å stikke seg vekk.

Helt sant er det kanskje ikke, men kun korte turer i nærleiken. Dagstur til Buvatnet, eller otterstadstien. Det er litt tamt, dog så gøtt når ein har tett et program. Så denne helga går turen over mot svenskegrensa. Inn i det landskapet der Mikkjel Fønhus skreiv om "Mannen med ormeøynene". Mann med ormeøynene var en av finnene som slo seg ned i grensetrakten. Garden hans lå inne ved Røgden. Bjønnehiet han overnatta i lå ned etter elva fra Skasen. Det er der ved Skasen jeg skal inn til nå i helga. Nå skal ikke alt forteljast, men han fikk det ikke lett og hevn tok han.

Det er noe betre å ligge på ei større hytte når været er meldt dårlig. Da kan Tryttjernsvelta bli litt trang. Nå er det ikkje så at jeg tar stor plass og en kan kle seg etter været, men en gang i blant må ein legge seg litt bedre til. Det kan ein der i finnskogen med støm og innlagt vatn.

I vassfaret har jeg gått på kryss og tvers og mer skal det bli. Men huldra har jeg ikkje sett noko tå. Har ikke sett a i Suluvasslie eller ved Olsonheimen. Selv ved Skardhytta eller Benterud har det vært stilt. Da jeg lå inne på Sauetjern høyrde jeg kun vinden visle i båtskjulet. Kan tenkast jeg må inn til Strøsli eller over i Dyttholdknattene. Det næreste jeg har vøre er å jage vekk de underjordiske før vaskevannet slås ut. Tru om man kan finne a litt lengre øst?

Dykk lyt ha ein roleg helgeskøtt!

I nye trakter - på leiting etter hi

Jeg la innover torsdagskvelden til Vassfaret. Rettere natt til fredann ble det. Da jeg gikk i mørket ned fra Strøsdammen ble fornemmelsen inne i hue litt ekstra. Bjønn hadde gått ut av hiet i påska og tatt veien opp og ned Vassfardalen. Du blir litt mer var av slikt der du går alene i mørket.

Veien var fortsatt med snø og is, blaut og andre felter tørr. Om andre enn jeg hadde gått der ville spora kunne synes hvert fall.

Nåvel, det var fredann og tur nord om Strøen som var helgens prosjekt. Der er det et ferskt bjørnehi. Det ble en god dag ute. Med sol og varme slik at det var mulig å kaste skjorta der du gikk, var det lite å sutre over. Opp til Strøen langs med en våryr Strøselvi gav en god følelse. Fornemmelsen av vår hang i luften selv der snøen lå, og jeg måtte vasse i snø til lårdybde. Var utstyrt for slikt føre også.

Opp til åsen der hiet ligger er det bratt. Stigningen er som til Glittertind, bare litt stuttere. Vel oppe, møtte snøen meg igjen. Skiftende dybde, men til godt oppe på låret i de verste feltene. Ut fra det jeg var fortalt var jeg i rette området. Begge søkkene opp lia fann jeg. Myra der opp fann jeg også, men dette hiet som skulle ligge 100 meter vestafor myra var jeg ikke kar om å finne. Enten hadde jeg fått litt vag forklaring, eller var jeg dårlig til å lete. Tida gikk og det var tid for å rusle tilbake til Trytetjernsvelta. Ut på kanten av åsen la jeg merke til ei maurtue. Jeg måtte gå bortom og der hadde bjønn hvert fall ett maur.
Tua var endevendt. Mye av den lå over snø som ikke var smeltet enda. Bjønn hadde grav deg ned en meter i tua for å finne godsakene. Nå var mauern bare opptatt av å bygge opp att huset sitt. Ja vel, ikke fann jeg hiet, men i rett området må jeg ha vært. På tur ned gikk jeg deler av veien og der fant jeg fotavtrykket du ser bilde av.

Dagen etter var været gråere. Det var dags for å leite opp gammelhiet til Rugg. Rugg er velkjent for mange som har lest om slagbjørn. Kanskje den mest kjente av dem alle er Rugg. Han lå i Vassfaret, en kilometers vei opp fra Trytetjernsvelta. Ettersom elva var flomstor gikk jeg via Strøsdammen og over på Flå/Nes sida. Fulgte veien ett stykke før jeg gav meg i kast med lia oppover. Det er ikke lange betan opp til hiet. En passelig plass til en bjønn for vintersøvnen. Rugg har nok fylt plassen under steinen godt. Han målte etter sigende 50 cm mellom øra. Ja, 50 cm. Mål opp og tenkt deg om. Omtrent like langt mellom øre som en nyfødt unge. Det er stort til å være norsk brunbjørn.

Jeg fikk meg en flott tur over Trytetjernsåsen denne dagen. Det er en trivelig ås og skal nok gås igjen. Det er vist nok et anne bjørnehi på nordsida av åsen. Det er et vanlig jordhi. Får se hva sommeren bringer av flere hi letinger.

Ha en god arbeidsuke og kom deg ut i naturen når muligheten byr seg.

På tide å ta turen innover igjen?

Her har ikke jeg vært ennå. Det skrives at bjønnehiet er funnet ved Strøen i Vassfaret. Vel Strøen ligger 2 km fra Trytebu.

På tide å ta seg en tur opp i elvedalen igjen kanskje?

Hiet ble funnet samme dag som vi dro ut fra Vassfaret i påska og bjønn hadde gått på østsida av dalen. Det vil si mellom Strøselva og litt oppe i Suluvasslia. Det er teiger der vi sto på ski gjennom noen dager føre.

Bildet er hentet fra ww.hedalen.no og fotografen er Ole Knut Steinset. Neste tur blir vel 1. mai helga om ikke annet skjer.

Da blir det hibesøk!

Vil noen være med?

Vassfaret rundt

16.3

Jeg hadde lagt meg en plan. Solotur Vassfaret rundt. Startdagen ble 16. mars og jeg fikk starten fra Buvatnet under Bukollen. Jeg starta opp Nautskardfjellet til Steinkollsætri. Stigningen er ganske god. Starten er på 460 moh og når du endelig når snaufjellet er du på 1000 moh. Det gjør du unna på 5 km og med pulk for en ukes tur merker du at det stiger. Det er jo slik at du tar tida til hjelp. Det nytter ikke tru du kan fly lia opp. Turen opp til Steinkollsætri går longt og fredlig. Skremmer ut en orrhane oppunder sætervollen. Det er fra sætra og opp til snaufjellet utfordringa kom. Der var det ingen vei eller godt spor å gå seg opp i. Du fikk bjørke - og granskauen som vei. Det ble pulkvelt og snirkling frem og tilbake inntil..... Ja, jeg fant en god glenne å trekke meg opp. Eneste var at den var trang og gikk opp brattene. Løft og skyv var det som fungerte og jeg kom meg opp.

Da jeg sto vel oppe på flatene og jeg kunne trekke meg innover mot Prestegardstjenna fikk jeg første gode kjenning med reinsdyra. De sto oppe i Nautskardfjellet og beita. Jeg hadde som mål å komme meg inn på Storrustefjellet samme dagen så jeg trakk videre inniver. Det mørknet og jeg la meg tl ved tjenna i sørfoten av Storrustefjellet. Rett før det hadde jeg gleden av å telle en reinsflokk på 120 - 140 dyr.

Undelig hvordan de blir når du er ute og bruker kroppen. Etter mat og det var mørkt ute sovnet en som en stein. Klokka var kun åtte halv ni, men hva gjør vel det?

17.3

Dagen etter var målet å gå seg over Ørneflag og Sørbølfjellet. Skulle ligge under Pukla. Det blåste litt om morran, men ikke ille. Helt naturlig å ha på jakke og trakk og på vindbuksa. Leia gikk over Fisketjørnet og videre over høgdene mot Ørneflag. Vinden økte på og snøen begynte å føyke. Det gjorde ikke noe og på vei opp over haugene skremte jeg opp to ryper. Men der oppe på toppen ble det surt, og ned til flatene før Ørneflag kjente jeg vinden rive i kroppen. Jeg sto der nede på flata i ly av en stein og vurderte.

Men som bildet viser var vinden så kraftig at det var ikke noe å leke med. Når snøføyka står høgt til værs var det kun en trygg vei videre, ned i Bogen og videre innover i Vassfardalen med seg. Fram fra steinen og ut i vinden. Den var nær ved å dra meg over ende et par ganger og med vinden midt i mot var det lett å se at å trekke ned av fjellet var eneste rette. Å stå i sola og ly av Storekrakhytta ble livet langt lettere. Videre nedover i gjennom Bogen og på skråss mot Aurdalsdammen. Sola steikte og livet var herlig!

18.3

Våknet i 6 tida av at det var noe som gikk i skaren utafor teltveggen. Ser ut og ser at noe krysser skogsbil veien. Ser lite uten briller, og slumrer videre. Våkner igjen av samme lyder i 8 tida. Setter meg opp, trekker ned glidlåsen og hører det buldrer utafor. Hovr mange rein som hadde stått der veit jeg ikke, men de nærmeste var på 10 meter. Det var start på dagen det!

Vinden hadde løyet og sola krøp opp i øst. Nok en vakker dag med mye sol og god tur. Rusla inn til Hallingtjern, før jeg tok vegen opp til Veneli. Ja, jeg sier opp til Veneli.

Ikke like mange høydemetre i dag som mandann, men det ble vel 450 meter i dag og. Fra Veneli og mot Domfet kan du velge skiløypa via Rudfjellsætri. Det ble den enkle for å hente seg inn nokre av det tapte da jeg måtte ned i dalen.

Etter Raudfjellsætri kommer du opp på Likkistefjellet. Det er en plass alle bør ta seg en tu opp på i klarvær. Du har fritt utsyn til hele Vassfardalen. Du står i "knekken" og kan se alt som er verdt å se.

Her ser du nordover. Til venstre har du Bringen og den hvite flaten i dalen er Suluvatnet og bak den Tryttjernsåsen.

Turen gikk videre til Domfet og overnattinga ved Brennatten ble forflyttet til Jutulfoten.

19.3

Nå var det dags for den mest usikre delen av ruta. Jeg gikk meg nordover til Sandvatnet og Kråkehaugen. Ved alle en gammel sæter har det komme opp hytter. Kråkehaugen virker som en god plass der den ligger sydvendt ved Sandvatnet. Derfra gikk jeg skauleis nordetter. Kom innom Nordre Oddevatnet, før lunsj ble spist på Brenthol. Fra Brenthol gikk det videre skauleis over Hellervassfjellet og til Nystølen. Neste var Løken og så var planen å finne en passende overnattingssted der nord for Strøen.

Nåvell, det lokket med en natt inne på senga i Trytebu. Da fortsatte jeg til Reset. Satset på Strøsvegen ned. Feller av og med blanke ski og pulk gikk det faderlig fort ned til Strøsdammen. Selv ikke med bil ville du hold den farten nedetter veien. Da jeg låste meg inn på Trytebu var det drøye 33 km med pulk frigang i terrenget.

20.3

Hviledag i hytteveggen. Det vart en god omvei i går. Kunne gått fra Domfet og straka vegen til Tryttjernsvelta på 5,5 km og så lag jeg veien nordom Strøen!

21.3

Startet tidlig denne dagen. Skulle opp til Slasætra og videre over Surtind, Sæterknatten og ut på Manfjellet. Opp til Slasætra gikk det lett og greit. Veien er kjent og kartet var i sekken. Nå var det kun kjente områder å gå i. Krysset meg over Tinnsjøen og bort til Kroktjernet før jeg gikk sønna for Surtind. Derfra var jeg utom Brennkollen før jeg slapp meg ned til Storaustetjern. Slo følge med en av lærerne på Vassfaret leirskole opp til Sæterknatten, før jeg bendte av og fulgte høyden ut over Manfjellet. Gikk meg over til Langtjernet og over til Storbekkseilen og Buskerudfjellet. Fant ut at det var greit å gå ned til Nedre Sauetjern for å rigge seg til siste nattelegre der. Var der i god tid så det ble godt med tid til å sitte i buveggen og lese og nyte sola.

23.3

Våkner av at teltet rister i vinden. Nå har det blås opp at. Litt snø har det kommet og for det trenger seg på. Noe snø har presset seg inn av luftelukene. Her er noe blitt vått. Har er det å stålsette seg og hold ut ei stund til. Når jeg endelig står opp så er primusmotor lite samarbeidsvillig så vannet blir bare lunka. Underlig er det. Dette er siste morran på tur. Er ikke så nøye i dag. Dårlig frokost blir det og. Havragrøt for 7 dag på rad frister ikke. Det blir litt saltpølse og oppbrudd i passe tid. Går nordover over den siste fjellbrinken før skogen og veien ned til bygda. Til høyre for meg kommer Onsknatten fram og jeg kan la ski løpe pent og rolig ned skogsbilveien. Finni meg en vei som ender under Hedals kjerka og det blir en tur opp jordet, gjennom kirkegården så er jeg fremme. Nå kan skyssen bare komme og hente meg!

En herlig uke med lange dager i solfylt fjell. Godt det og det burde man har mer av!

Spørs hvor neste langtur skal gå?

Sjelsår og alder

Overskriften kunne like gjerne vært reservedelsalderen. Vel, det skal jeg komme tilbake til litt senere. Det det igjen handler om er å komme seg ut i freden og roen. Når arbeidsdagen blir 12 og 14 timer kan en med god samvittighet rømme unna og få fred.

Forrige helg hadde jeg med gutta opp hit i elvedalen. Solpå lørdann. En tur ned mot Øvre Grunntjern ble det, med bål og grilling ute. Det funker med unger, selv om de har blitt 18. Det er likefullt noe eget ved å kunne være helt på egen kjøl. Ingen til å mase om det ene eller det andre. Kun deg selv, stillheten, kulda og kunne stå på ski dit du vil.

Lørdann dette helgeskøttet var mild, men med snø i været. Det snødde jamt te utpå eftan. Jeg for nå ut på ski. Tenkte meg inn til Hallingtjern og opp mot Sørbølfjellet. Føre var tungt. Snøen var tung å brøyte løype i. Det var snøtt nok skimten av spora fra helga før. Elva hadde løka se, slik at en kunne ikke benytte vannveien helt ut til Grunntjenna. Det gikk nå godt unna og ved Nevlingen gikk jeg ut på ved båthuset til Vassfarplassen. Der ble føret tungt. Du søkte dypt i og jaggu var det overvann også. Jeg valgte å passer innosen litt oppe i elva for å væra trygg. Fortsatte langs med bredden mot Hallingtjern. Det er her sjels år og alder kommer inn. Itte je, men ...

Skia slapp støvlen og der geipte støvlen til meg så det holdt. Sålen var løsna til midt under foten og gapte med kjeften full av snø. Der sto jeg med 8 km til Tryttjernsvelta og yttligere 7 km til bilen. Var det folk rundt om? Nei, .... Da er rådyra gode osv. Det var kun å ta vendreisen. Støvlen lot seg bruke, renset for snø og inni rottefella. Lunsjen ble med ski på beina og så uppåt til Velta. Ein less itte våle at støvla var sund.

Jaja, utstyret holder en alder på 20 år + så det har sett sine beste dager. Det er nå godt at det er utstyret som er ved sjelsår og alder og skiftes ut. Han som eig sakene holder fortsatt mål og trenger ikke reservedeler :-]. Neste veke blir det Vassfaret rundt.

Godt var det å komme i hus, legge seg på brisken, slumre, skrive i turboka og roe kropp og sjel.

Søndann opprant med snø igjen. Alle spora fra dagen i forveien var snødd i og den hvite kappen var hel igjen. Å legge veien opp til Slasætra og gå skauleis til Godvatnet var ikke tilrådelig i dag. Både støvler og tåke sa nei. Tåka og været var tett, en kunne itte se Bringen. Det ble veien ut at.

Vår i januar!

Overskriften vitner om et merkelig vær. I hele nyttårshelgen var det jevnt -15 grader der inne i Vassfaret. Da jeg kom inn fredann var det -5 på Godvatnet og det var jo grei vintertemperatur. Men var det det? Det var skyfrihimmel, månen hang klar og lyste opp fjell og skog. Det kunne godt ha vært -20 med det været.

Lørdann opprant med -5 og holdt seg på +/- 0 det meste av dagen. Om kvelden kom omslaget og +5 grader og vind. Slik holdt det seg natt gjennom ,og på søndann og.


Det er ikke det vi forventer. Hva er galt? Er det global oppvarming, menneskeskapt påvirkning, naturlige svigninger eller....


Ser vi oss over skuldra og tenker etter hva vi sammenligner med. Er det våre forventninger det er noe galt med? Barndommens år med kalde vintre og svære snømengder de er bort. Kanskje. men smøhaugen blir mye mindre når du ser den fra 180 og ikke 100. Kanskje opplevde du kulda værre før - kanskje var du rett og slett lengre tid ute. Ser vi bare tilbake til fjoråret, så ser vi at det samme mildværet vi hadde i helga kom i slutten av februar. Likefullt var det mye snø i Vassfaret i Påska. Det lå halvanna meter eller så. Det var hvertfall mulig å kjøre det meste av Buvassfossen på ski. Sist helg var det snøtt nok snø på bakken.


Været er nok i forandring, alltid i forandring. Du kan aldri bade i samme elv sa Heraklitt. Slik er været og det har vært både kaldere og varmere perioder før. På geologisk museum i Oslo har de en skive av en tømmerstokk fremvist. Den har utellelige årringer, og dekker en lang periode. Der kan en se at treet har vokst mye og lite ut fra vekstforholdene i det enkelte sekel. Kan tenkes at vi forventer stor kulde og mengder med snø og så er det forventingene det er noe galt med.


Uansett i januar ønsker jeg meg -5 og snø i hagen og ikke +5 og barmark.


Nok om det, turen inn i helga var trollsk og vidunderlig. Freda's kvelden hekte på seg pulken og så sleppe seg nedover. Hardt var det, så vi for innetter som et lite tog. Månen skinte og lyste opp alt det en trengte å se. Skygger i skogen og glimt i snøen var annerledes, men utrolig tiltrekkende. Bildet er tatt kl 2310 med Strøselvi som motiv.


Lørdann med sol og skitur opp mot Likkistefjellet like så. Det er bratt oppover når du kjem fra Øvre Grunntjern, men desto morsommere når du skal ned at i kast og over stup.


Godt var det!

Godt Nytt År, er vel rett å åpne med det nå!

Julen er over, maset før og all selskapligheten har gitt nok. Det er tid for refleksjon og ro. Hva er vel bedre enn å rømme unna. Ingen planer for nytårsaften og det gav rom for å stikke til Vassfaret. I vente; korte, kalde dager og stillheten, kun brutt av elvesuset.


Dro opp lille nyttårsaften, og kom inn til kald hytte, kun -14. Ved Urula der Vidalen og Vassfardalen møtes var det kun -21, så her var det varmt. Å slippe seg ned fra Godvatnet, se at fler og fler skispor stakk av fra min retning var fint. Ble vel ikke en sjel å se. Eneste var et skispor som fulgte veien helt ut. Jeg gikk ned til Velta der jeg pleier, og så at sporet dro videre nedover dalen. Dagen etter fant jeg at spora. De gikk videre mot Nevlingen. På Suluvatnet fant jeg noen andre spor. De kom fra skogkanten og var en tur utom på isen. Ut fra min kunnskap må det være spor av gaupe.


Første nyttårs dag ble godt benyttet til skitur til Slakollen og refleksjoner om det kommende året. Merkelig skiføre med et skare/islag et par cm under overflaten. Ok å gå på, men prøv ikke å tryne på slikt føre. Du kan få noen rare skraper på nesa av det :-).

Ideen var å hente gutta 2. januar og få hele helgen her inne. Bilen sviktet oss i dette. Det vil si jeg kom meg hjem, men tør ikke starte den. Nå får jeg se om jeg får lånt meg en bil så det er mulig å ta seg en tur opp til helga igjen.